Publisert 11.12.2024
Som en del av Tjæreprosjektet som Fortidsminneforeningen startet opp i 2021 i samarbeid med Riksantikvaren, så har foreningen gjennomført en kursrekke med tema tjærebreing. Kursene er eksperimentelle i den forstand at at vi i dag har lite kunnskap om hvordan tjære oppfører seg på ulikt underlag, hvilken temperatur det er fordelaktig å påføre tjære, og hvilken grad, hvor lenge tjæren kokes inn før den påføres. Alt dette skal vi samle mer kunnskap om gjennom kurs, milebrenning og samling av tjæremiljøet i Norge og våre naboland.
Riksantikvaren har vedtatt at alle stavkirkene i Norge skal tjæres med milebrent tjære fra Tjærebanken. Fortidsminneforeningen har siden 1980-tallet driftet denne banken på oppdrag fra Riksantikvaren. Behovet for tjære vil være stort fremover, ikke bare for stavkirkene, men også for andre middelalderbygninger i tre. Derfor er det viktig at denne kunnskapen og tradisjonen videreføres og bidrar til økt rekruttering av fagfolk.
Kombinert kurs og forskning
På første del av kurset 14. til 16. oktober fikk deltakerne i oppgave å tjære Høyjord stavkirke i Andebu. I samarbeid med Sandefjord kirkelige fellesråd fikk formidler og tradisjonsmaler Ludvig Tigerhielm i oppgave å lose deltakerne gjennom prinsippene for påføring av tjære. Henrik Smith fra Riksantikvaren holdt et foredrag om tjæreprosjektet og fortalte om de utfordringer vi står overfor i arbeidet med vedlikehold av flere av landets stavkirker.
Vi var 10 deltakere på kurs, noen malermestere, noen med erfaring med tjære fra før og noen som fikk prøve seg på tjæring for første gang.
På andre del 11. og 12. november fikk deltakerne i oppgave å tjærebreie en staselig badstu på Stenberg museum på Toten. Her ble tjæren tilsatt rødt pigment som ga bygningen et glansfullt preg. Vi delte bygningen inn i ulike felter hvor vi har eksperimentert med ukokt milebrent tjære og kokt ovnsbrent tjære, begge tilsatt 150 gram pigment per liter tjære. Bygningen skal observeres over tid for å se hvordan vær, vind og årstid påvirker de ulike feltene.
Formidler på kursets del to var også Ludvig Tigerhielm i samarbeid med Mjøsmuseet. Medlem av ressursgruppa i Fortidsminneforeningen og tømrer Eirik Gimle var deltaker på kurset og får i oppgave å observere bygningen de neste månedene. Deltakerne inviteres tilbake på befaring våren 2025.
Mail