Publisert 07.06.2022
Lørdag 14. og søndag 15. mai arrangerte Fortidsminneforeningen et kurs i bygging av milekjele, som utgjør årets startskudd for Tjæreprosjektet. Vi samlet oss på Nordagutu, utenfor Notodden i Telemark, hos Guvihaug Vikinglag. Deltakerne bestod av aktører som planlegger å begynne med tjæreproduskjon rundt om i landet. Vi hadde oppmøte fra Agder, Innlandet, Vestfold og Telemark.
Den første kvelden samlet vi oss i gildehallen for å bli kjent med hverandre og snakke om tjære. De to kursformidlerne Tor-Erling Moen og Jarle Heimdal har tatt turen helt fra Bardu, fra det aktive Ungdomslaget UL Freidig, som gjennom mange år har brent tjære. Vi fikk et verdifullt foredrag basert på deres erfaringer rundt milebrenning. Det var veldig nyttig å diskutere effektivisering av de ulike momentene i tjæreproduksjonen. Materialtilgang var også et viktig tema. Dagens skogforvaltning gjør at tilgangen til tyrirøtter kan være en utfordring.
Søndag morgen gikk vi i gang med bygging av milekjelen. Vi startet med å klargjøre lokasjonen for milen og planere ut sandbunken. Vi lærte at den ideelle lokasjon for en mile bør være i nærheten av vann, bjørketrær, lyngtorv og ligge i en naturlig skråning med sandjord. Vi regnet ut størrelsen på milen, og ut i fra det laget vi en mal som holder 15* grader. Denne markerer formen på milekjelen. En annen gruppe gikk i gang med å lage til tappestokken.
Tappestokken av furu ble skåret av toppen og hult ut, slik at den rommer om lag 60 - 80 liter. Lokket skal utgjøre 1/5 av stammetykkelsen, og må være bred nok til at kantene kan limes godt sammen. Vi skar til et firkantet hull i toppen, som skal utgjøre senter av milen. Dette hullet skrår innover slik at man kan brette bjørkenever ned i hullet når kjelen skal nevertekkes. Dimensjonen på dette hullet må tilpasses størrelsen på milen ettersom det skal klare å ta unna mengdene med tjære som renner ned gjennom brenningen. Under byggingen av mila må dette hullet være tett slik at ikke noe faller inn i tappestokken og blokkerer for tjære senere. I den andre enden av stokken ble det boret inn et tappehull som skal lede tjæra ut av milen. Før delene kunne settes sammen igjen smurte vi på lim og striesekk som en pakning for å gjøre stokken helt tett. Tradisjonellt sett bruker man tjære til å tette striesekken, men ettersom vi fremdeles ikke har noe tjære for hånden brukte vi TEK-7 -lim. (!)
Stokken ble gravd ned og gradskiven brukt til å markere formen på kjelen. Til slutt begynte vi å bygge opp sandveggen med stein som en tørrmur. Det finnes mange ulike måter å bygge en mile på, og vi er derfor spente på om denne løsningen blir bra når vi skal arrangere kurs i milebrenning til sommeren.
Mail