Visste du at moderne malinger ofte inneholder plast? En betydelig andel av mikroplast fra maling ender i havet. Å velge tradisjonelle malingstyper uten plast er mer miljøvennlig, og vil også være mer skånsomt for materialene du maler. Under får du praktiske råd om forarbeid, vedlikehold og riktig bruk av tradisjonell maling for å bevare husets estetikk, funksjon og historiske verdi.
Maling og annen overflatebehandling av hus har tradisjonelt hatt to formål:
Vi maler imidlertid ikke for å holde fuktighet ute. Det er det ingen maling som klarer, selv om noen moderne malingsprodusenter reklamerer for nettopp det.
I Norden har det tradisjonelt vært flere former for overflatebehandling av trehus, men linoljemaling og komposisjonsmaling er de mest brukte:
Begge disse typene overflatebehandling har lange tradisjoner, og de er tilpasset nordisk klima. Tradisjonell maling raskt blir diffusjonsåpen. Det betyr at de slipper fuktighet fra veggen og ut gjennom malingslaget. Tradisjonelle malinger får med tiden en mattere overflate enn moderne malingsprodukter.
Hus i Norden oppført før ca. 1950 tilhører en eldre byggetradisjon. Først på 1950- og 60-tallet ble markedet for byggematerialer og overflatebehandling. I etterkrigsårene kom lateks-, akryl-, og alkydbaserte malingsprodukter.
Alkydmaling: Rene alkydoljemalinger kom på begynnelsen av 1960-tallet, og er derfor en «moderne» maling. Bindemiddelet er alkydsyrer, en form for polyester som består av alkohol, en flerverdig syre og 60-80% planteoljer. Rene alkydmalinger, uten tilsetninger, kan brukes på eldre hus, men alkydmalingen skiller seg fra den tradisjonelle malingen ved at den er glatt og holder seg blank over lengre tid.
Akryl- og lateksmaling: Akryl- og lateksmaling er malingsprodukter som kom på markedet etter 1950, de omtales ofte som «plastmaling». Bindemiddelet er et lateks- eller akrylprodukt. Akryl- og lateksmaling danner en tett overflate når den tørker. De slipper derfor i mindre grad ut fukt gjennom malingsfilmen. Fuktighet kan stenges inne bak malingslaget, noe som igjen kan gi råteskader i treverket. Akryl- og lateksmaling vil som regel ha en halvblank eller blank overflate, som holder seg over lang tid.
I Norden bruker vi mye tid og penger på å vedlikeholde husene våre. For mange er målet at fasaden skal skinne og se blankt ut. Dette er moderne idealer. Tradisjonelle malinger, basert på linolje- og tran, var blanke da de var nymalte, men ble raskt matte i overflaten. Hus oppført før ca. 1950 ble opprinnelig malt med historiske malingstyper, fortrinnsvis linoljemaling, komposisjonsmaling eller tranmaling. Tradisjonelle malinger blir raskt matte. Moderne og blanke malinger gir dermed feil utrykk. Gamle hus skal ikke se nye ut.
Å male huset sitt for ofte gir større skade enn nytte. Malingslagene blir for tette, og resultatet kan bli at overflatebehandlingen ikke lenger er diffusjonsåpen. En hovedregel er: Ikke mal for ofte, og mal kun de delene av huset som har behov for det! Maling skal gi diffusjonsåpne flater der fuktighet kan bevege seg ut og inn av bygningskonstruksjonen. Vi maler først og fremst for å beskytte treverket mot ytre påkjenninger som sollys.
Hvilken type maling skal man bruke dersom det finnes lag av moderne maling på kledningen? Hovedregelen er at huset bør males med det det tradisjonelt er malt med. Et godt underlag er imidlertid viktig for at det nye malingsstrøket skal sitte. Skrap derfor av så mye av den moderne malingen som mulig. Fasader som blærer er som oftest malt med fet linoljemaling og deretter overmalt med moderne maling. Linoljen i treverket kan varmes opp av sollyset, og det dannes gasser som stoppes av et moderne malingslag. Dersom man ikke er helt sikker på hva huset er malt med tidligere, er den beste løsningen å benytte linoljemaling, fordi linolje hefter best uavhengig av underlaget. Men linoljemalingens gode egenskaper er også avhengig av underlaget.
Forarbeidet er det viktigste i en maleprosess, og er en forutsetning for et godt ferdig resultat. Det er derfor viktig å bruke tid på de forberedende arbeidene. Vær oppmerksom på at kjemisk malingsfjerning frarådes, fordi det kan etterlate rester av kjemikalier som vi ikke får nøytralisert godt nok.
Skraping: Gamle hus har aldersverdi, det bør derfor ikke være et mål å få glatte flater. Skrapingen skal kun fjerne løs maling. Unntaket er lag med moderne plastmalinger, som bør skrapes av så godt som mulig. Eldre malingslag med tradisjonell maling, som har godt feste til underlaget, bør bevares. Det styrker beskyttelsen mot ytre påvirkning, og malingslagene gir viktig informasjon om husets bygnings- og fargehistorie. Bruk skraper av god kvalitet. Bladet til malingsskrapen bør ikke være for bredt, maksimalt 50 - 60 mm. Da kommer man til overalt, også i hjørnene. Kantene på panelbordene kan slipes med sandpapir. Pass på å ikke være for hardhendt med malingsskrapa, det kan gi skader i treverket og på eventuelle profiler. Dersom man har lyse/hvite malingslag på huset som er eldre enn ca. 1900, er det stor sannsynlighet for at malingen inneholder blyhvitt. Blyet i denne malingen er effektiv mot sopp og alger. Hvis det er nødvendig å fjerne malingslag som inneholder blyhvitt, krever dette sikkerhetstiltak med godkjent verneutstyr og åndedrettsvern. I et miljøperspektiv bør en forsøke å samle opp malingsavfallet, vi vet ikke alltid hva det kan inneholde. Avfallet bør behandles på en forsvarlig måte, og leveres på miljøstasjon som spesialavfall. Etter skraping må overflatene vaskes.
Vasking: Vask alltid før du maler. Som forarbeide for maling kan det benyttes kraftvask. Det er flere produsenter på dette. Kraftvask både rengjør fasaden og matter ned tidligere malingslag. Flere kraftvaskprodukter inneholder også sopp- og algedreper. Bruk hageslange med svakt vanntrykk og sett munnstykket på spreder. Vask ovenfra og ned. Høytrykkspyler må ikke benyttes! Trykket fra høytrykkspyleren ødelegger trefibrene og slår vann inn i veggen. Vannet kan bli stående i veggkonstruksjonen over lengre tid, og gi fuktskader, sopp og råte. Vasking er viktig for garantien fra malingsprodusentene. Dersom du ikke vasker før maling, gjelder heller ikke garantien.
Generell fremgangsmåte for vasking:
1. Kraftvask og soppdreper skal påføres i henhold til produsentens anvisninger på emballasjen.
2. Etter påføring av vaskemiddel børstes veggen med en spesialbørste for husvask. Det er lurt å bruke en type som også kan monteres på et langt skaft.
3. Hvis du har brukt kraftvask med soppdreper trenger du ikke gjøre mer. Dersom det er påført soppdreper: la denne tørke før maling påføres.
Vurdering av treverket:
Etter rengjøring bør man vurdere treverket i kledningen før du maler. Er panelbord skadet eller svekket av råte bør det byttes ut, men her må det også tas hensyn til om bygningen er vernet. Det kan være strenge regler for utskifting av materialer dersom huset er definert som verneverdig.
Forarbeide av umalte flater:
Treverk og kledning som har stått ubehandlet får ofte en grå overflate. Denne vil alltid være angrepet av sopp. Soppen er ufarlig på veggen, men bør ikke males over. Dersom treverket skal males må man først børste overflaten med en stålbørste. Stålbørsten skal brukes i fiberretningen til treet. Etter stålbørsting bør treverket vaskes med Kraftvask, og deretter påføres sopp- og algedreper før maling.
Snart klart for maling:
Etter at forarbeidene er gjennomført, er veggen klar for maling. Det er viktig at veggen er ordentlig tørr før man maler, bortsett fra når man skal male med komposisjonsmaling. Fuktighet måles med en fuktighetsmåler. Fuktinnholdet bør være under 15 % når man skal male, men i fuktigere klima kan det også males når fuktinnholdet i trevirket er opp mot 20%.
Tildekking:
Før malearbeidene starter dekkes de områdene som skal behandles med presenninger. Fest presenningene på stillaset eller i takrennene og la presenningene henge på utsiden av stillaset, eller fest dem med plugger og tau i bakken. Presenningen beskytter mot direkte sollys mens malingen tørker, mot støv, løvfall og regn/fukt. For linolje er det er viktig at veggen kan tørke i så beskyttede omgivelser som mulig fordi linoljemaling har lang tørketid. Presenningen bør henge som beskyttelse cirka en uke etter at malingen er påført.
Målt per liter er linoljemaling en dyrere maling enn alkyd- og komposisjonsmaling. Men fordi de fleste linoljemalinger har svært god dekkevne, vil kostnadene oftest jevnes ut i forhold til rimeligere malinger. Linoljemaling var vanlig i bruk fram til andre verdenskrig. I etterkrigsårene forsvant bruken nesten helt, til fordel for moderne malingsprodukter.
Linoljemaling uten løsemidler er miljøvennlig da den kun inneholder organiske ingredienser. Linoljemaling blir matt med årene og endrer utseende. Det er likevel ikke nødvendig å male på nytt. Mange og hyppige malingsstrøk kan bli for tette og ødelegger linoljemalingens diffusjonsåpne overflater. Mal først når malingen skaller av eller eksisterende pigmentlag begynner å bli tynt, eller smitter kraftig av.
Påføring: Om påføring av linoljemaling strides de lærde – vi kan si det er to «skoler». Hovedskillet går ved hvorvidt man skal bygge opp malingslagene fra et magert bunnstrøk, der det første strøket har lite linolje, men heller er tynnet med white spirit eller terpentin – til de som anbefaler at første strøk skal ha ekstra mye linolje i seg. Vi anbefaler at man leser produsentens arbeidsbeskrivelse grundig, og følger produsentens anvising.
Uavhengig av hvordan man bygger opp malingslagene er det noen felles råd for påføring av linoljemaling:
Nyttig å vite
Komposisjonsmaling er en billig maling og anvendes hovedsakelig på uthusbygninger som låver, og skur. Ferdig malt har komposisjonsmalingen en matt overflate. Med tiden vil malingen smitte av ved berøring. Komposisjonsmalingen er fullstendig diffusjonsåpen. Malingen kan enkelt fremstilles, og er svært miljøvennlig. Pigmentet i komposisjonsmaling er som oftest jernoksidpigmenter. Komposisjonsmaling inneholder en liten mengde jernvitrol.
Informasjonen er basert på Fortidsminneforeningens hefte om tradisjonell overflatebehandling.