Det finnes mye tømmer av god kvalitet i hele Norden, men de fleste skogeiere ikke er klar over hvilke kvaliteter de sitter på. Godt trevirke går som regel med i det samme dragsuget som dårlig sagtømmer. Det er derfor tilfeldig hva man finner av kvaliteter i byggevarehandlene i dag. Tradisjonelt ble trematerialene hentet og bearbeidet i nærmiljøet. Også i dag finnes lokale bygdesager som kan levere materialer i tråd med tradisjonen. Dersom lokale leverandører skal benyttes krever det litt planlegging i forkant. Materialene må bestilles i god tid før de skal brukes. Primært hugges tømmeret om vinteren, da fukt- og næringsinnholdet i yteveden er minimal. Virket tørker lettere opp og man får tørre og ferske materialer å arbeide med. Til spesielle formål må virket tørkes mer. Da er det vanlig å la dette ligge luftig og tørt fram til det skal brukes. Dette gjelder blant annet gulvmaterialer. Dersom man ikke kan benytte en lokal leverandør for materialer, går man gjerne til en større byggevarehandel. Her møter man ofte større grad av variasjon i kvaliteten. Det er da enda viktigere å være bevisst kunnskapen om materialkvalitet ved utvelgelse av trevirket – bruk litt tid på dette, så sikres varigheten i tiltakene som skal utføres.
Økonomi i valg av trevirke
De fleste som skal istandsette huset sitt bestiller materialene fra store byggevarehandlere eller gjennom byggmesterbedriftene som er utførende. Dette er ofte den rimeligste og minst tidskrevende måten å gå fram på. Skal man som huseier, eller håndverker, gå mer inn i bestillingen av materialer krever dette både tid og kunnskap, dessuten blir det ofte dyrere. Hvorfor betale mer når man kan få det billig og levert på døra? Treet, og trestokken, som er utgangspunktet for materialene, innehar ulike kvaliteter utfra hvilket tre som velges og hvor i trestokken materialene hentes ut fra. Riktig kvalitet på materialene gir varighet av tiltakene. Har man en ureflektert holdning til dette gir det raskt økonomiske merkostnader. Ved istandsetting av trebygninger regner vi at materialkostnadene utgjør om lag 10 % av de totale kostnadene. Benyttes materialer av dårlig kvalitet må disse skiftes ut etter få år. Da må man gå til innkjøp av nye materialer, og påregne nye utgifter til håndverker. Det er derfor gode grunner til å legge litt mer penger i materialene.
Treet som byggemateriale
Trestokkens oppbygging
I en stubbe eller avskåret trestokk ser man tydelig årringene, der hver årring angir et års vekst. Trestokken består av celler som fører vann og næring opp i trekrona. Hurtig vekst på våren gir brede og lyse årringer – også kalt vårved. Mens de mørke årringene blir dannet i vekst sesongen om sommeren. De mørke årringene er normalt tettere og smalere enn veksten på våren. Brede årringer er tegn på svakt virke. Trestokker med brede årringer bør unngås når materialene skal benyttes til istandsetting og restaurering. Det er mange ulike betegnelser på trestokkens oppbygning. Her presenteres de vanligste:
Det ytterste laget er barken. Innenfor barken ligger yteveden. Innenfor yteveden ligger kjerneveden. Kjerneveden hos furua er mørkere i fargen enn yteveden. Innerst er margen av stokken.
Trestokkens oppbygging og hvilke deler av stokken som anvendes har stor betydning for varigheten av byggetiltakene. Gran og furu er de vanligste tresortene til bruk som bygningsmaterialer i Norden. Kvaliteten på trevirket avhenger av vekstforholdene, men skal man gjøre en generalisering kan man si at gammel furu, ca. 120-150 år, ofte har en høy andel av kjerneved. Furua brukes gjerne som laftetømmer, som takstikker, i gulv og vinduer. Kjerneveden i furu har høyt innhold av harpiks. Furua er derfor naturlig impregnert og motstandsdyktig mot nedbrytning. Dette forutsetter imidlertid at det er furu av god kvalitet, med høy malmandel og smale årringer. Materialer fra yteveden på furu kan brukes til bygningsdeler som er mindre utsatt for fuktpåkjenning, som bygningskonstruksjonen og interiør.
Gran har andre egenskaper enn furu og brukes gjerne som konstruksjonsvirke, til kledning og båtbygging. Styrkeegenskapene hos gran er bedre enn hos furu. Gran har også kjerneved, men den skiller seg fra furu ved at porene ikke fylles med harpiks. Det som gjør kjerneveden ved grana verdifull er at den har få næringstoffer som gir grobunn for sopp og råte. Det er viktig at man vurderer hvilket treslag og hvilke kvaliteter man trenger til ulike tiltak.
Trykkimpregnert virke
Ved trykkimpregnering behandles trevirket med en løsning av metallsalter, vanligvis kobber, som skal gi konserverende effekt. De første forsøkene med saltimpregnering startet allerede på begynnelsen av 1900-tallet, men først omkring 1970 ble det vanlig å benytte trykkimpregnert materiale i husbygging. Trevirke av dårlig og middelmådig kvalitet benyttes ofte til trykkimpregnering. De trykkimpregnerte materialene holder mer på fukt, og fungerer spesielt dårlig i kombinasjon med ubehandlet treverk. De høye fuktverdiene i det impregnerte virket leder fukt til det ubehandlete (hvite) treet. Dette kan gi råteskader. Trykkimpregnerte materialer frarådes generelt i bruk på eldre bygninger.
Bygningskonstruksjonen
Vi har to former for bygningskonstruksjoner oppført i tre: reist og liggende. Liggende konstruksjon omfatter ulike former for laft. Her er det et mangfold av varianter med store lokale forskjeller. Reist konstruksjon er ulike varianter av stående virke, staver/stolper, stivet av med skråstrevere eller skråbånd.
Nyttig å vite ved valg av trevirke til bygningskonstruksjonen
•Både furu og gran brukes i bygningskonstruksjonen. Men her finnes flere lokale varianter. I enkelte områder er det også anvendt eik og bjørk.
- Man kan tillate seg lavere kvalitet på virke til stående konstruksjonsdeler som kun skal ta opp trykkrefter, for eksempel i stolpeverk. Dette er bygningsdeler som er kledd og står beskyttet for vær og vind. Unntaket er stolper som står rett på fundamentet
- Takåser og sperrer er utsatt for stor belastning og bøyningskrefter. For dette kreves styrke og derav høyere kvalitet på virket. Grana er stiv og sterk, og har lettere egenvekt enn furu. Gran er derfor mer egnet.
- Laftetømmer bør ha spesielt god senvokst kvalitet for de nederste stokkene i konstruksjonen, slik som syllstokken. Lenger opp i veggen blir værpåkjenningen svakere, og det stilles mindre krav til kvalitet. Værvegger med store påkjenninger bør også ha tømmer av høy kvalitet. Man kan gjerne benytte seg av kvistrikt tømmer i laftede konstruksjoner, både gran og furu.
Tak
Takkonstruksjonen deles i to hovedtyper: åstak og sperretak. På åsene og sperrene ligger taktroa eller bordtroa. Denne danner undertak for forskjellige typer taktekke: for eksempel skifer eller taktegl. En annen variant er et bordtak bygget opp av over- og underliggende bord. Bordtak er tradisjonelt benyttet både som undertak og som yttertak. Tekkingsmaterialet legger føringer for valg av takkonstruksjon og dimensjonene på virket i konstruksjonen.
Oppbygningen av selve undertaket er imidlertid rimelig konstant og konsentrert om to varianter: taktro eller sutak:
- Taktro, både stående og liggende, er et undertak av bord eller stående plater som gjerne ligger kant i kant.
- Sutak er et undertak av bord som ligger parallelt med langveggene.
- Sløyfer er tynne trelister som spikres på undertaket, ovenfra og ned, og er underlaget for lektene, som taktekkingen hviler på. Sløyfene skaper passasje for uønsket vann som slipper forbi selve tekkingen (tegl eller skifer)
Nyttig å vite ved valg av trevirke til taket:
- Ved tekking med skifer eller teglpanner er undertaket en ekstra beskyttelse mot vær, vind og fuktgjennomtregning. Undertaket skal være tett og bør ha høy materialkvalitet.
- Sløyfer og lekter bør også være av godt virke, da disse er utsatt for fukt, og det er fare for råte.
- Dimensjoner på sløyfer og lekter bør minimum være 30 mm hver for seg. Undertaket, lekter og sløyfer bør være av sentvokst gran, godt virke/ kjerneved.
Ytterkledning
Med ytterkledningen menes den utvendige kledningen/panelet. Dette kan være både gran og furu. I tilfeller der det er nødvendig med utskiftninger bør eksisterende trevirke videreføres, altså det treslaget som henger på veggen fra før. Ytterkledningen utgjør husets ytterste skjold mot vær og vind og er hardt utsatt. Det er imidlertid sola som er den verste fienden, da varmen gir uttørring og sprekker i panelbordene. For hus som står kystnært er det herskende vindretning som avgjør hva som er den utsatte siden.
Nyttig å vite ved valg av trevirke til ytterkledning:
- Trevirket til kledningen bør være av høy kvalitet med en høy andel av kjerneved. Jo tettere årringer jo bedre.
•Panelbordene bør ha stående årringer.
•Den utvendige kledningen avsluttes som regel med et vannbrett/vannbord nederst mot grunnmuren. Disse er utsatt for mye fukt, og bør også være av høy materialkvalitet.
Vindskier, topp- og bunnbord og vannbrett
Vindskier, topp- og bunnbord/ vannbrett er utsatte bygningsdeler som må tåle mye vær, vind, fuktighet og sol. Vindskia er kantbordet som avslutter taktekkingen i gavlen av bygningen. Hensikten er å beskytte takkonstruksjonen for fuktighet som kommer sideveis. Velges det dårlig kvalitet på vindskiene risikerer man at disse krummer seg utover, og deres beskyttende funksjon svekkes.
Toppbordet ligger 90 grader på vindskia og parallelt med taket. Toppbordet er utsatt for enorme mengder fukt da det ligger horisontalt og oppadvendt. En tommelfingerregel er at tynne toppbord klarer seg lengst, 15-19 mm, da dette gir bordet mulighet til å tørke mellom regnskyllene. Dersom toppbordet suger og holder mye fukt, går det utover vindskiene. Toppbord er også å regne som et offerbord. Dette må av og til skiftes ut.
Vannbrettet ligger i underkant av den utvendige kledningen, eller under vinduene. Vannbrettet er et skråstilt bord som skal lede regnvann bort fra kledning, grunnmur og vinduene med deres omramning og gerikter.
Nyttig å vite ved valg av trevirke til vindskier, topp- og bunnbord og vannbrett
•Dette er bygningsdeler som må tåle stor belastning. Det er viktig å ha høy materialkvalitet, fortrinnsvis kjerneved/malmet virke.
•Dimensjoner, bredde og tykkelse på bordet, byttes likt mot likt.
•Det er tradisjonelt nesten utelukkende brukt tettvokst gran til disse bygningsdelene.
Vinduer
Gamle vinduer har generelt lang levetid fordi de er en del av den eldre håndverkstradisjonen, både når det gjelder utførelse og i valg av materialer. Ved godt vedlikehold varer vinduer som er mer enn hundre år gamle minst hundre år til. Til sammenligning har et moderne trevindu en levetid på 25-30 år. Det er altså en god investering både økonomisk og med tanke på klimaet å bevare og restaurere gamle vinduer. Eventuelt råteskadet materiale i gamle vindusrammer, karmer og gerikter kan skiftes ut, og erstattes av nytt trevirke. Som et isolerende tiltak for gamle vinduer kan det anbefales ny tetting rundt vinduene, mellom karmen og veggen. Dette kan være mose, treull, ull og lin. For ytterligere å begrense varmetapet kan det monteres et isolerende varevindu på innsiden.
Nyttig å vite ved valg av trevirke til vinduer
- Tradisjonelt ble det benyttet godt trevirke til vinduer, kjerneved med tette årringer. Dette var for å sikre varighet og stabilitet.
- I vinduskarmene finner vi at det tradisjonelt har blitt benyttet kvistrikt virke.
Porter og dører
Det er mange likhetstrekk mellom istandsetting av vinduer og porter og dører. Jevnt over er det godt håndverk og gode materialer som ble benyttet. Skadet treverk kan skiftes ut og erstattes av nytt trevirke av høy kvalitet. For å unngå krymp og sprekk er det viktig at materialene er tørre. Trekk og varmetap rundt dørkarmer kan begrenses med ny tetting rundt karmen.
Nyttig å vite ved valg av trevirke til porter og dører
- For dører og porter benyttes trevirke med høy materialkvalitet – kjerneved med tette årringer. •Ved istandsetting og restaurering er det viktig at materialene er tørre før de benyttes.
Teksten er basert på Fortidsminneforeningens faghefte «Trevirke og materialkvalitet». Her kan du laste ned heftet fra ISSU!
