Sakshaug gamle kirke: «Saurshaug til kirke» stedets betydning fra vikingtid og til 1950.

Her tar vi for oss en del av historien til Saurshaug eller Sakshaug som det nå heter helt fra Håkon den Godes tid, frem til prest Jacob Jørgensen Wesseltoft som hadde sitt virke i kirka på 1600- og 1700-tallet og frem til 1950 tallet med restaurering og istandsetting. Under dette foredraget kommer det frem flere historier om Sakshaug gamle kirke og område som forteller et maktsentrum og andre utfordringer opp igjennom tidene.

Foredragsholder: Otte Vatn (1946) pensjonert lærer, rektor og lokalpolitiker. Oppvokst på nabogården til Sakshaug gamle kirke. Aktivt med i museums- og historielaget og bygdeboknemnd.

Hustad Kirke:«Levninger af udskaarne bjelkehoveder» i Hustad kirke.

I 1866 publiserte Nicolay Nicolaysen følgende opplysninger om Husda kirke: «paa loftet er der levninger af udskaarne bjelkehoveder, hvis undersider dog ere afhuggede». To arkeologers undersøkelser på kirkeloftet 155 år senere, tyder på at det opprinnelig har vært hele 18 bjelkehoder i kirkeskipet. Disse kan ha utgjort en komposisjon tilsvarende den vi finner i Værnes kirke i Stjørdal. De ødelagte bjelkehodene i Hustad er de eneste vi kjenner til som har bevart original maling fra middelalderen og er en unik kilde til økt forståelse av hvordan bjelkehoder faktisk har fremstått i middelalderens kirkerom.

Foredragsholdere: Helle Vangen Stuedal (1975) er arkeolog og rådgiver i Trøndelag fylkeskommune. Bodil Østerås (1974) er arkeolog og ansatt som fagleder forvaltning og konservator ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Les deres artikkel om bjelkehodene i Hustad i Årboka 2021.