NYHOLMEN FYR

Fyrhistorie og landmerke i Bodø havn

25. september 1875 ble lyset tent i fyrlykta på Nyholmen i innseilingen til Bodø. Bodø fyr, som det den gang het, var en del av utbyggingen av fyr langs kysten for å gjøre nattseiling mulig. Den første post – og passasjerbåten som seilte natt og dag, året rundt, var Hurtigruten (1893). Nyholmen fyr, fredet i 1999, ligger i dag som et landemerke i Bodø havn.
67,289872 14,3767851
Nyholmen 380, Bodø, 8012

Bodø, Nordland

I Fortidsminneforeningens eie siden 1987

Et fyrhistorisk landemerke i Bodø havn. Fyrhuset er i to etasjer med loft, og er oppført i mur med en veggtykkelse på 80 cm. Veggene er utvendig kalkpusset, og innvendig kledd med trepanel. Første etasje rommet bryggerhus, lagerrom og vannsisterne, mens det i andre etasje er to stuer og kjøkken i tillegg til fyrlykta. Med til anlegget hørte naust og uthus. Fyrfunksjonen opphørte i 1907 da utbygginger i Bodø havn gjorde at innseilingsforholdene ble endret og andre fyr overtok. - Men fyrhuset var fortsatt bolig for oppsynsmannen fram til 1938 da det ble oppført en ny bolig rett vest for fyrbygningen. Fyret ble delvis brukt til boligformål fram til på 1960-tallet, og etter det startet en periode med forfall.

Industri truet Nyholmen. På 1970-tallet var det planer for at Nyholmen skulle reguleres til industriformål, men sterke protester bl.a. fra Fortidsminneforeningen gjorde at industriutbyggingen ble begrenset og resten av området regulert til bevaring. Fyrhuset og oppsynsmannsboligen fra 1938 ble overtatt av Bodø havnevesen, som ønsket at bygningene skulle bli tatt vare på. Bodø Skipperforeningen og Fortidsminneforeningen avdeling Nordland var aktiv i restaureringsarbeidet fra 1985 og reddet Nyholmen fyr slik at de i dag står som et fyrhistorisk landemerke.

Opplevelser i området. Bodø er en by med et rikt opplevelses – og kulturliv omgitt av storslagen natur. - Saltstraumen, Kjerringøy, toppturer, museer, Hurtigruta, nordlysturisme, øyhopping og naturopplevelser av de sjeldne.

Kilder: «En reise gjennom norsk byggekunst» red. Terje Forseth. Fortidsminneforeningen 1994