ALTA RÅDHUS
Alta rådhus, et viktig gjenreisningsbygg som har spilt en sentral rolle i Altas nyere historie, er truet av riving. Kommunen vedtok sanering i oktober 2024, og Fortidsminneforeningen har engasjert seg for å bevare bygget.
TRUET
Kommunestyret i Alta vedtok 14.10.2024 å rive rådhuset til tross for sterk lokal motstand. Det nyopprettede lokallaget i Fortidsminneforeningen har stilt spørsmål ved saksbehandlingen, og peker på mangler ved saksfremlegget og kontakten med vernemyndigheter.
- Det er i alle fall påvist så store mangler ved saksframlegget at man i det minste må ta seg tid til å få fram korrekte saksopplysninger. Vi snakker om et politisk grep som kan få svært stor økonomisk innvirkning på driften av Alta kommune [...] For oss er det selvsagt svært viktig at historien tas vare på, og at kommunen ikke velger å se bort fra det i denne og lignende saker. Det er blant annet framkommet at Alta kommune ikke har vært i kontakt med kulturhistoriske vernemyndigheter for å sjekke ut hva de mener om saneringen av rådhuset, Uttaler Olav Gunnar Ballo, leder av interimstyret i Fortidsminneforeningen Alta lokallag til Altaposten 14.12.2024
Rådhuset, som sto ferdig i 1958, var Altas første rådhus. Dette autentiske og godt bevarte bygget representerer gjenreisningsarkitekturen, samtidig som det har unike elementer i buene i kommunestyresalen og trappeoppgangen. Kommunen skriver selv at bygget "en viktig del av Altas historie og hvordan bygda og byen har utviklet seg". Plasseringen ble fastsatt i områdets første reguleringsplan (1953), i tråd med planverket til Erik Lorange fra 1945-1946. Arkitekt Kirsten Sjøgren-Erichsen tegnet bygget som en del av arbeidet til Gjenreisningens distriktskontor i Alta. Tilbygget fra 1967 ble ved innvielsen omtalt som et "monumentalbygg". Alta rådhus har høy arkitekturhistorisk verdi som en representant for gjenreisningsarkitekturen, og spiller en viktig rolle i Altas historie. Kommunen har likevel ikke anerkjent dette i sitt arbeid med temaplan for kulturminner, hvor det gjenstår et stort arbeid med kartlegging av nyere tids kulturminner.
I kommunens sakspapirer er det påpekt at bygget ikke er "fredet etter kulturminneloven eller formelt vernet etter plan- og bygningsloven. Dette kan bety at byggene allikevel ikke har den arkitektoniske eller kulturhistoriske verdien som ville tilsi vern eller bevaring." Det er et paradoks at kommunen selv, som er ansvarlig for å sikre kulturhistoriske bygg slikt vern, bruker dette som argumentasjon for riving.
Fortidsminneforeningen i Finnmark har også pekt på at riving er et dårlig klimavalg, det offentlige spiller en viktig rolle som forbilde for bruk og ombruk av den historiske bebyggelsen. De seneste årene har vi fått bedre kunnskap om klimagevinsten ved bevaring av bygg gjennom en rekke studier. Metastudien «Grønt er ikke bare en farge» (SINTEF 2020 s. 4) oppsummerer norske og internasjonale case-
studier, og konkluderer med «miljøvennlig oppgradering av eksisterende bygninger bør prioriteres framfor rivning og oppføring av nye bygninger dersom det er mulig, siden slik gjenbruk i større grad er i tråd med ambisjonene i Parisavtalen og i FNs bærekraftsmål» (s. 4). Kommunen bør gå foran som et eksempel i arealplanlegging og søke muligheter for gjenbruk.
Les: Alta rådhus - Bevaring eller rivning - Altaposten 8.12.2024
Mail