MONETLÅVEN, SANDVIKA
Bygningsmiljøet i Claude Monets kjente vintermotiv fra 1890-årene har forfalt i flere tiår.
-
TRUET -
TRUET -
TRUET -
TRUET
Den såkalte Monetlåven og drengestuen på Bjørnegård ved Sandvika i Bærum har forfalt i flere tiår, og nå er låven i fare for å falle helt sammen.
Bærum lokallag har flere ganger vært i kontakt med eier og tilbudt bistand til tilstandsvurdering og eventuell istandsetting, skriving av søknader og samarbeid med kommunen uten at det har ført til resultater. I desember 2024 sendte foreningen derfor inn en bekymringsmelding til Bærum kommune om det akselererende forfallet på «Monethusene».
Bærum kommune har henvendt seg til eier uten å få svar og sendte i løpet av sommeren 2025 ut varsel om tvangsmulkt dersom ikke området rundt låven blir sikret. Et bilde i lokalavisen der saken fikk stort oppslag, viser at låven nå er omgitt av byggeplassgjerder (Asker og Bærum Budstikke 30.7.2025).
Lokalavdelingen i Bærum er glad for at kommunen nå har reagert. Tanum Vel har meldt fra om forfallet for flere år siden, og vil også følge opp saken videre. Byggeplassgjerder varsler om fare ved inntrenging, men vil ikke bidra til at kulturminnene blir sikret mot å rase sammen og gå tapt. Låven og drengestuen på Bjørnegård er derfor fortsatt sterkt truet! Men denne begrunnelsen føres nå Monetlåven og drengestuen inn på Rødslista.
Tunet består av et stort hovedhus i sveitserstil (Bjørnegårdhuset) , en stor, kombinert driftsbygning ("Monetlåven") i tungt bindingsverk med husdyrrom i tegl samt en mindre drengestue i panelt tømmer. Hovedhuset og låven er oppført på stedet rundt 1860, men Drengestuen har eldre bygningselementer som indikerer høyere alder. Bjørnegårdhuset har vært i bruk som psykiatrisk dag-institusjon siden 1977 (fra 1998 eid av Bærum kommune) og er i god stand. Vernesaken gjelder derfor driftsbygningen og drengestuen som er i privat eie og ikke vært vedlikeholdt på mange tiår. Bygningene som ble avbildet av den franske maleren Claude Monet vinteren 1895, er nå i så dårlig stand at de står i fare for å kollapse. Dette gjelder særlig driftsbygningen der en rekke takplater på østsiden har blåst av, det er store hull i taket og deler av gulvet under har falt ut. Låvebroen har rast sammen og skjevheter i tak og vegger viser at konstruksjonen har alvorlige skader (TG3) som det haster sterkt å få rettet opp i. Drengestuen er også sterkt preget av forfall. Vindskier og vannbord har falt ned og flere av sinkplatene på taket har nå løsnet i sammenføyningene. På grunn av økt vanninntrengning vil disse skadene føre til akselererende forfall innen kort tid dersom ikke huset sikres før neste vinter.
Den store, kombinerte driftsbygningen i bindingsverk med husdyrrom i tegl er karakteristisk for perioden, men relativt sjelden i dette området. Hovedhuset i sveitserstil er godt bevart og utgjør et landemerke ved inngangsporten til Tanumplatået og Vestmarka, få hundre meter fra sentrum av Sandvika. Alle hus er SEFRAK-registrert og Bjørnegårdhuset er markert som kulturminne i kommunens planverk, men ingen av bygningene har så langt hatt særskilt vern. De inngår imidlertid i LNF-område og Jong-Bjørnegård var i tidligere kommunedelplan oppført som et av 13 prioriterte større kulturmiljøer i Bærum.
Sammen med hovedhuset på Bjørnegård, eid av Bærum kommune, utgjør drengestuen og låven et samlet bygningsmiljø som har svært stor historiefortellende verdi. På slutten av 1800-tallet drev Jenny Bjørnson pensjonat i hovedhuset. Sandvika var et sentralt knutepunkt og pensjonatet ble raskt populært, også for den kulturelle eliten og tidens "nasjonsbyggere" . Vinteren 1895 kom maleren Claude Monet for å fange den nordiske vinterlyset og bodde der i nær to måneder. Monets fra Sandvika-området har siden inngått i verdenskunsten og har vært hyppig brukt av kommunen for markedsføring. Denne kulturhistoriske tilknytningen bidrar til økt kulturminneverdi, både for Bærum, regionalt og nasjonalt.