TRUET

TVILLINGHUSENE, HAMAR

Tvillinghusene på Hamar forteller industrihistorie av verdensformat. Eier ønsker å rive bygningene, men fikk nei i kommunestyret etter press fra Fortidsminneforeningen og fylkeskommunen. De verneverdige bygningene er likevel truet av styrt forfall fra eier.

3D-modell og bygningskort for Tvillinghusene

Tvillinghusene, som også kalles Egronbygningen, er en del av Melkefabrikken på Hamar. Verdens melkepulverhistorie har sin kjerne og sin utvikling her. Nestlé utviklet metoden og har siden tatt den ut i verden til 200 produksjonssteder som bruker begrepet «Egron plants» etter opprinnelseslandet. Alle små kaffepulver-ampuller kan føre sine aner tilbake til Tvillinghusene på Hamar.

Hamar bys vekst ble grunnlagt på foredling av landbruksprodukter der opprettelsen av Melkefabrikken i 1875 var en viktig del.  Melkefabrikken hadde stor betydning for landbruket i distriktet da melkefabrikken tok imot melk i tillegg til de lokale meieriene, og bidro til å opprettholde det lokale februket på 1900-tallet. Bygningen er det synlige uttrykket for denne industrihistorien.  Tvillinghusene har meget stor verdi for Hamar som en del av Nestlés virksomhet fordi de hadde en sentral oppgave i tørrmelkproduksjonen, her ble melka omdannet til melkepulver i to store tanker. Tankene er i dag fjernet, men ved en riving av husene vil en viktig brikke i Hamars industrihistorie mangle. Sammen med Hamar bryggeri utgjorde den et av de industrielle tyngdepunktene i Hamar, i dag et av landets viktigste bioteknologiske tyngdepunkt. 

Eier utstillingsplassen eiendom ønsket å rive tvillinghusene. Fortidsminneforeningen argumenterte tidlig for vern, og Hedmark fylkeskommune/Fylkesrådet fremmet innsigelse til planforslaget og ønsket full bevaring av tvillinghusene. Hamar kommunestyre avgjorde til slutt saken med 22 mot 21 stemmer og tillot ikke riving. Høydramatisk i kommunestyret: – Hamar har fått en ny grusplass - Hamar Arbeiderblad (h-a.no) 29.10.2021.

Bygningen er vernet, men eieren, Utstillingsplassen AS, er ikke villig til å sette bygningen i stand for gjenbruk. Selskapet hevder det er umulig å restaurere byggene og at det vil bli uforholdsmessig dyrt. At bevaring er uforholdsmessig dyrt kan imidlertid ikke føre frem når et eiendomsselskap kjøper bygninger med et eksisterende vern. Denne formen for argumentasjon åpner for spekulasjon i fremtidige rivetillatelser og undergraver de overordnede reguleringene til vern.