En værbitt kystløe fikk nytt tak av torv og never – og eget dikt!

Publisert 05.01.2021

Støttet av Kulturminner for alle

Et av kravene til mottakere av penger fra Kulturminner for alle er at det skrives sluttrapport. I tilfellet kystløa på Nordhaug på Gåsøya i Møre og Romsdal ble denne supplert med noe ganske spesielt – et stykke poesi vi syns fortjener flere lesere enn oss i redaksjonen.

Diktet «Oss he ei gammal løe» er skrevet av Johan Vasstrand, primus motor for istandsettingsprosjektet som har handlet om å gi den gamle løa i havgapet nytt torv- og nevertak. Prosjektet ble igangsatt i 2018, da blant annet bølgeblikk ble fjernet, nye takstoler laget, råteskadd trevirke erstattet og ny taktro lagt.

Året etter ble det nye runder med dugnader på tak og i skogen, men mange involverte. Det hele ble avrundet med kurs i torvtekking med never i regi av Fortidsminneforeningen Sunnmøre lokallag. Som det heter i sluttrapporten:

«Fredag henter eg åtte våte kråker med båten på Finnøya. Det vert eit ‘heftig’ og sosialt kurs, Kåre Løvoll holder spennende foredrag hvor han får briljere med stor kunnskap. Det vert mange gode diskusjoner. Vi lærer ord og uttrykk, ulike takkonstruksjoner, ulike måta å legge never. Ulike nevertyper, første og andre gangs never, smidighet og krølling (…) Ute blir det undervist i neversortering, krullklipping, hvor dei ulike sorteringane skal ligge på taket. Diskusjon om hvor vi skal hente torv. Vi skjærer frå svaberga ved sjøen. Vi heiser opp med egen ‘oppfinnelse’. Never oppå sperr under tro på rafta. Vi lærer bruk av øks og bile, og hvordan vi effektivt sirkulerer på arbeidsoppgaver.»

Løa ble flyttet til Nordhaug på Gåsøya i Sandøy kommune for mer enn 100 år siden og målet er å ta den i bruk som museum. Byggeskikksvisninger, seminarer, skolebesøk, kurslokale og overnattingsted for kajakkpadlere er noe av det som står på listen over mulig fremtidig bruk av «Åpen løe». Løa ligger åpent og lett synlig fra sjøen. 

Og så var det diktet: 

«Oss he ei gammal løe»

Av Johan Vasstrand

Oss he ei gammal løe
Den e gul og røe                          

Er den unik?
Har den alltid vøre slik?

Den vart bygd
av nokon som ikkje kunne gå lei
Bygget av det ein har
bygd for å redde dei

Langt ute på kysten
den står
Litt sliten
etter mange vindfulle år

Hit på sjøen i alt slag vær
ingen vegar når den her

Etter dugnader og kurs
i lange timer
Vilje om nytt tak og arbeidslyst,
det rimer

Den spises av vær og mått
Vi håper den liker torvtaket den har fått

Eigde av ulike dame og kare
No e det vi som vil ta den i vare

Kanskje den trenger mer omsorg og støtte
Golv og kledning har blitt sliten og trøtte

Gruble eg har – sitte på Nordhaug mang ei natt
Tenk for ei ære å eige slik ein skatt

Om nokon vil padle eller ro til en låve –
Tenk å få ligge her å få sove

Ørna kviler og fuglane syng!
På ei øy så fredelig og grodd av torv å lyng

Tenk om den her på ville øya kan få stå
slik at folk, også i fremtida kan få sjå

Unik den er på kysten her
Mellom perler av holmer og skjær

I nye 100 år til
Det er det vi vil 

LES OM FLERE PROSJEKTER STØTTET AV KULTURMINNER FOR ALLE