Full seier for kulturminnefeltet: 300 mill. til landets kirker – og Urnes verdensarvsenter blir en realitet
Publisert 04.10.2024
Publisert 04.10.2024
Tekst: Bo Alexander Granbo
Regjeringen har satt av 300 millioner kroner til restaurering av kulturhistorisk viktige kirker. Kirkefondet har vært en hovedprioritering i Fortidsminneforeningens politiske arbeid i mange år, og satsingen som nå rulles ut er et viktig gjennomslag. De første 100 millionene kom allerede på revidert nasjonalbudsjett for 2024, og har bidratt til realisering av viktige prosjekter ved Stavanger domkirke, Korskirken i Bergen og foreningens eiendommer Sakshaug gamle kirke og Holdhus kirke.
– Kirkene har stått til forfall og har vært for dårlig vedlikeholdt. De er viktige nasjonale kulturminner som befolkningen i både by og bygd er svært glade i, uttaler barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) til Nationen. – Dette er et nasjonalt løft som skal pågå de neste 20–30 årene.
At Barne- og familieministeren understreker langsiktigheten i Kirkeløftet er svært gledelig, og i tråd med det Fortidsminneforeningen har jobbet for. Generalsekretær Ola Harald Fjeldheim uttaler:
– Satsingen på kirkene er allerede et historisk løft, men den skal ses som en suksess også om hundre år. Da må vi tenke langsiktig. Midlene må gå til gjennomtenkte prosjekter, sikre et løft for håndverksfagene og bidra til kunnskapsutvikling for fremtidige prosjekter. Gjennom dialog med kirkeeiere, frivilligheten og fagmiljøene kan dette bli et av de viktigste løftene for kulturminnevernet i vår tid.
Grønt lys for Urnes verdensarvsenter
Regjeringen setter av totalt 53 millioner kroner til det planlagte verdensarvsenteret ved Urnes stavkirke i bygda Ornes i Luster, Vestland. Med bevilgningen som kom på fjorårets budsjett er da hele det statlige bidraget på plass. Et verdensarvsenter for stavkirken fra rundt 1130 har vært en drøm lenge. Autorisasjonen av senteret kom i 2019 – nøyaktig 40 år etter at Urnes stavkirke ble skrevet inn på verdensarvlisten i 1979. Høsten 2021 ble det kunngjort en arkitektkonkurranse, og det er arbeidet videre med det overordnede konseptet «Verden inn i tunet», som blant annet omfatter kulturlandskapssatsingen «Urneshagen» og utstillingen «Tre og tro gjennom tusen år». Rekonstruksjonen av Urnesportalen, som nå er fullført, skal bli del av det planlagte besøkssenteret.
– Dette er helt fantastisk og utrolig motiverende at vi har fått staten med på laget når det gjelder finansieringen av besøkssenteret. Det er utrolig viktig for lokalsamfunnet på Ornes at det arbeidet som har blitt gjort nå gir resultater. Nå handler det om å komme i gang med jobben, sier styreleder Trude Knutzen Knagenhjelm.
Støtte til Lysøen
Staten har bevilget 15 millioner kroner, med et tilsagn om ytterligere 75 millioner kroner, til rehabilitering av Ole Bulls villa Lysøen i Bjørnafjorden kommune. Foreningens eiendom, som sto ferdig i 1873, trenger omfattende restaurering etter at arbeidet avdekket større behov enn først antatt. KODE kunstmuseer og komponisthjem har ansvaret for oppgraderingen og forvaltningen av midlene. Den statlige støtten fullfinansierer tiltakene ved hovedbygningen, mens fylkeskommune og kommune forventes å bidra til øvrige bygg og infrastruktur. Dette tilskuddet sikrer bevaring av en viktig kulturarv for fremtiden.
Midlene til Urnes verdensarvsenter og Lysøen bevilges gjennom Kulturdepartementet.
Viderefører dagens status
På Klima- og miljødepartementets budsjett kom det ingen store satsinger på kulturmiljøfeltet. Årets investeringstilskudd til verdensarvsentre øremerkes utvikling av verdensarvsenteret for Rjukan-Notodden industriarv, og de øvrige postene videreføres. Generalsekretær Ola Harald fjeldheim uttaler:
- Det er skuffende at tilskuddet til Kulturminnefondet likevel ikke kom på årets statsbudsjett, noe vi hadde forventet i tråd med Hurdalsplattformen. Vi hadde håpet at den annonserte opptrappingsplanen ville bli igangsatt, med sårt tiltrengte midler som kunne kommet viktige kulturminneprosjekter over hele landet til gode. Denne satsningen ville ikke bare styrket kulturminnefeltet, men også fremmet økt ombruk og gjenbruk, samtidig som den ville bidratt til lokal verdiskaping og skapt positive ringvirkninger i lokalsamfunn over hele Norge. Nå må vi fortsette arbeidet med å sikre disse nødvendige midlene.
Lenker: