Publisert 10.11.2020
Tekst: Trond Rødsmoen
– Ornes i Luster er et bittelite lokalsamfunn som bærer en veldig stor arv. Ting står stille der nå, og en bevilgning til arkitektkonkurransen betyr utrolig mye for befolkningen på dette fantastiske stedet.
Dette sa styreleder Margrethe C. Stang under den digitale budsjetthøringen i Familie- og kulturkomiteen 21. oktober. To millioner kroner er det som trengs for å sikre fremdriften i den neste delen av prosessen som skal gi landet et nytt verdensarvsenter. Etter planen skal det åpne i 2024.
Stang fortsatte med å understreke både den samfunnsøkonomiske fornuften i dette og forpliktelsene vi har som nasjon:
– Det gir veldig god mening å sette i gang med dette nå under pandemien, fordi det er veldig stille i turistindustrien. I tillegg er det økte sikkerhetskrav som vi er nødt til å få på plass. Urnes stavkirke er i den eneste stavkirken som står på UNESCOs verdensarvliste. Det betyr at vi har et globalt ansvar for å ta vare på dette kulturminnet. I tillegg til et nasjonalt og lokalt ansvar.
En unik kirke på et unikt sted. Byggingen av det nye besøkssenteret vil få stor betydning for lokalsamfunnet og regionen. Med konseptet "Verden inn på tunet" skal opplevelsene omfatte også kulturlandskapet rundt stavkirken og bli et møte mellom historie og samtid, natur og kulturarv.
INVITERER VERDEN INN PÅ TUNET
Et verdensarvsenter for stavkirken fra rundt 1130 har vært en drøm lenge. Med den statlige autorisasjonen på plass i 2019 kom det en endelig realitet inn i prosjektet - nøyaktig 40 år etter at Urnes stavkirke ble skrevet inn på verdensarvlisten. En slik autorisasjon varsler at det nå følger midler med, noe det også gjorde i 2020, penger som muliggjorde arbeidet som i dag foreligger som konkrete planer: Det overordnede konseptet «Verden inn på tunet» som blant annet omfatter kulturlandskapet «Urneshagen» og utstillingen «Tre og tro gjennom tusen år».
Verdensarvsenteret som skal bygges på en tomt rundt 500 meter nedenfor stavkirken skal gi nye dimensjoner til et besøk i denne mer enn 900 år gamle nasjonalskatten. Samtidig skal det avlaste for en stadig økende turisme. Bærekraft og tålegrenser står sentralt i planleggingen.
LOKAL FORANKRING ER VIKTIG
Neste steg i arbeidet er arkitektkonkurransen planlagt gjennomført i 2021. Og det er altså penger til gjennomføringen av denne Fortidsminneforeningen håper på i det kommende statsbudsjettet.
– Uten nye midler stopper prosessen opp, sier Astrid Galstad, rådgiver for formidling og publikumsutvikling ved Fortidsminneforeningens eiendommer. – Dette er svært trist for prosjektet, men også lokalt og regionalt: Dette verdensarvsenteret har man ønsket i veldig lang tid.
Å forankre det kommende verdensarvsenteret lokalt har vært viktig. Det lokale verdensarvrådet består av varaordføreren i Luster kommune og representanter for Vestland fylkeskommune, to bygdelag på hver sin side av Lustrafjorden samt Fortidsminneforeningen. En forprosjektgruppe har vært involvert i utviklingen av grunnideen for verdensarvsenteret, samt romprogram, utstillingsplaner og tomtevalg.
STAVKIRKEN I KULTURLANDSKAPET
Hva skal så Urnes verdensarvsenter være når det om noen år åpner for publikum?
– Det skal være en blanding av lokal kulturarena og et formidlingsbygg knyttet til verdensarven. En god blanding av de lokales og de besøkendes behov. Et senter som kobler sammen kulturarven og naturen. Stavkirken er kjernen, men i samspill med naturen og landbruket. Dette skal vi koble sammen i helhetlige opplevelser. Tomten der besøkssentret skal bygges blir det første møtet med stavkirken – og skal lede videre til et spekter av aktiviteter, forteller Galstad.
Konkret vil dette være guidede omvisninger til blant annet gravhauger og en bauta i området som også åpner for storslagne friluftsopplevelser på høydene bak kirken. Det blir noe for både den kulturinteresserte og den naturinteresserte. Og for alle som er opptatt av bærekraft, blant annet gjennom konseptet «Urneshagen» som tar utgangspunkt i en historisk eplehage.
– Vi må kunne fordele besøkende til flere opplevelser enn selve stavkirken for å spre fotavtrykket. Det handler om tålegrenser; å sørge for at stavkirken har et besøksnivå som gjør at den forvaltes inn i evigheten, sier Galstad. – Naturlandskapet kan være en kilde til kunnskap om bærekraft og sårbarhet. Ornes er litt som et Venezia i miniatyr: I dag ankommer rundt 40 000 besøkende hvert år – i en bygd med en befolkning på knapt 40!
Norway`s oldest stave church, built around 1130. Wood in the building are dated back to the middle of year 900. Urnes Stave Church was enlisted on the UNESCO world Heritage list in 1979. The stave church was saved by Fortidsminneforeningen in 1881. Urnes stave Church is located deep into the beautiful Lustrafjord in Luster municipality, Vestland. The green coloured fjord is due to water from the glaciers up into the mountains.
EN NASJONAL FORPLIKTELSE
Et skreddersydd bygning for verdensarvsenteret er helt avgjørende for å kunne skape lokaler som kan formidle verdensarven slik vi har forpliktet oss til. Dette er ikke kun et ønske fra Fortidsminneforeningen som eier av Urnes stavkirke, dette er en forpliktelse overfor UNESCO inngått av norske myndigheter.
Denne forpliktelsen innebærer blant annet å formidle stavkirkens historie i sin bredde og dybde. I tillegg vil vi få mulighet til å stille ut museumsgjenstander som ikke er utstilt i dag, som for eksempel de unike Limoges-lysestakene; disse skattene fra rundt 1200 ble brukt i Nidarosdomen da kongeparet ble signet i 1991. Videre er foreningen sammen med Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum i gang med et stort prosjekt der mange av landets ledende treskjærere sammen skal lage en kopi av Urnesportalen – som så skal bli et hovedelement i utstillingen.
Mail