Eget kurs for kvinnelige tradisjonshåndverkere? Ja takk! Da Fortidsminneforeningen for første gang inviterte til Jenteworkshop i fjor var interessen så stor at vi måtte doble antall plasser fra 10 til 20.

I fire år har Fortidsminneforeningen arrangert kurs for unge håndverkere. Mer enn 90 prosent av dem som har søkt på kursene er menn. Dette ville vi gjøre noe med: Sommeren 2020 utlyste vi et eget kurs, bare for kvinner.

De tre kursdagene på Lillingstonheimen i Fjaler i Sunnfjord ble en historisk manifestasjon av alle de dyktige kvinnene i hele landet som har utfordret en mannsbastion gjennom sine yrkesvalg.

I fokus var nettverksbygging og praktiske kurs innen maling, møbelsnekring og tørrmuring. Deltakerne var mellom 20 og 35 år og kom fra hele landet. Her var det arkitekter, tømrere, møbelsnekkere, en treskjærer, en murmester og malere. Kursdagene gikk fra 16.–18. september 2020

Herskapelig kursarena

Vi møttes en tirsdag i kveld i vakre Lillingstonheimen, pakket inn i regnbyger og tett tåke. Dette er Fortidsminneforeningens herskapsbolig i Vestland. I små drypp gjennom ettermiddagen fant folk frem på de svingete veiene. Vår husvert og eiendomsforvalter Alexander Rauboti hadde varmet opp alle stuene og tent kandelaberne. I andre etasje er det nok sengeplass.

Nesten ingen av deltakerne kjente hverandre fra før. Med Covid­19 måtte vi holde avstand, men  en­metersregelen stoppet ikke gode samtaler og hindret ikke nye bekjentskaper. Mellom sølvlysestaker, biedermeiersofaer, klatrende potteplanter og veggpianoer ble grunnlaget lagt for de kommende dagene.

Maling, tørrmuring og møbelsnekkeri

Gjengen ble delt opp i tre grupper som skulle rullere de neste dagene. Vi hadde med oss tre formidlere som alle har lang erfaring innen sine fag. Ida Ottersen er malermester, Berit Bruvik er tørrmurer og Stina Ekelund Erlandsen er møbelkonservator.

Deltakerne fikk være med på hele prosessen fra å vaske til å påføre linoljemaling og komposisjonsmaling. Ida hadde satt frem et bord med bøker og rekvisitter fra maleryrket. Disse ble grunnlaget for hennes formidlingsprogram de neste dagene.

Sammen med tørrmurer Berit satte en gruppe i stand muren som bærer svalgangen, to trapper og den nordøstre grunnmuren. Tørrmuring er ikke bare stabling av stein; det er en vitenskap. Her var ingen redde for å ta i et tak.

På Lillingston heimen er det også flere møbler som trenger vedlikehold og kjærlighet. Deltakerne i denne gruppen skulle få bryne seg på noen av dem. Møbelkonservator Stina åpnet kurset sitt med en stol­oppgave.

Kvinne i mannsdominert miljø

Siri Holden Haugan fra Balansekunst-prosjektet holdt foredrag. Prosjektet dreier seg om å arbeide for et likestilt kulturliv. Vi diskuterte likestilling, grensesetting, seksuell trakassering og hvordan man møter fordommer.

Opplegget vekket sterkt engasjement. Det er viktig å snakke om det å være kvinnelig håndverker i et mannsdominert miljø. Historier og erfaringer ble delt og løsninger ble diskutert. Selv om ikke alle har opplevd diskriminering i sin yrkeskarriere er dette kjente tema for alle. Deltakerne er alle stolte yrkeskvinner og ønsker å bli i sitt fag. Hva skal til for at de skal bli respektert og at det skal føles trygt på lik linje med mannlige kollegaer?

På den siste dagen kom statssekretær Gunhild Berge Stang fra Kulturdepartementet; hun fikk blant annet oppgaven med å dele ut kursbevis.

Kvinnene trenger et forum

Å satse på de unge aktørene haster: Det krever lang tid å bli god, og vi trenger flere eksperter i fremtiden. Tradisjonshåndverkere er en utdøende yrkesgruppe, og kulturminnevernet er avhengig av deres kompetanse. 

– Da vi opplever få søknader fra kvinner om deltagelse på workshop, speiler dette situasjonen i håndverksfagene generelt; det er få kvinner som stikker seg fram, sier Mathilde Sprovin, leder for Avdeling Bygningsvern i Fortidsminneforeningen. – Årsakene til dette er å finne i en tradisjon og kultur der kvinnene er få. Undersøkelser viser at kun åtte prosent av arbeidstakerne på norske byggeplasser er kvinner, og bare to prosent av kvinnene har fagbrev.

«Babyspråk» og utstyr tilpasset menn

Graver man videre i dette, fremkommer det også at håndverksfagene er lite tilrettelagt for kvinner på byggeplass.

Oslo kommune er for tiden i gang med en satsning for kvinner på byggeplass. Foranledningen er byggingen av det nye Tøyenbadet. Innledende informasjonsinnhenting avdekker et dystert bilde. Vi hører historier om mannlige ledere som snakker med babyspråk når de skal forklare en kvinnelig håndverker hvordan man bruker verktøy. Det finnes gjerne bare én garderobe, og jentene skifter foran gutta.

Arbeidstøy er fortsatt vanskelig for kvinner. Unisex-alternativene er tilpasset mannekroppen. Kvinnene opplever at de må brette opp de lange buksebeina, kneputene havner langt nede på ankelen og den påkrevde refleksstripen forsvinner i bretten. I miljøer hvor alt til de grader er tilrettelagt for menn er det kanskje ikke så underlig at kvinnene holder seg i bakgrunnen.

Vil synliggjøre kvinnene i yrkene

– Den gode responsen med mange søknader til Jenteworkshop i 2020 viser at det finnes kvinner innen tradisjonshåndverket! Å synliggjøre dem kan bidra til økt rekruttering, tror Sprovin. – Kvinnene trenger et forum der de kan bygge hverandre sterke. Fortidsminneforeningen akter å gi dem dette – også høsten 2021 kommer vi til å arrangere jenteworkshop.

JENTEWORKSHOP 2021: SØK NÅ!