SKORSTEINEN - HUSETS HJERTE FOR VENTILASJON, VARME OG HELSE

Introduksjon til hvordan man restaurerer murstokk og skorstein til brukbar stand

Skorsteinen er hjertet i et gammelt hus, og det er derfor viktig at den fungerer optimalt. For å få til dette må både fraluften være sterk og varmen fra skorsteinen må spres til kaldloftet og kjelleren. Dette vil holde konstruksjonen frisk, ettersom høyere temperatur med en grad minsker den relative luftfuktigheten med seks prosent. Det igjen reduserer risikoen for fuktskader.

Av Chico Hovedskov Crafoord , Slöjd & Byggnadsvård

"Skorsteinen må bli varm av spillvarmen fra fyringen, noe som ikke skjer med moderne metoder som innsatsrør eller andre tilførte varmekilder. Faktum er at disse metodene ofte leder til at skorsteinene forvitrer, da fukt trekker inn i kalk- eller leirbruket og gradvis bryter det ned. En fuktig skorstein vil også lede varmen ut av huset raskere enn en tør skorstein, som vil gi dårlig termisk komfort innendørs. Skorsteinen kan føles som en istapp i rommet.

I mange gamle hus er skorsteinen plassert i tilknytning til trappen opp til andre etasje, og om den ikke brukes blir det ofte svært kaldt i trapperommet på grunn av den store takhøyden. Det er derfor viktig å bevare skorsteinen i sin opprinnelige stand. Gjennom denne metoden kan man fylle teglfugene på innsiden av pipen og tilbakeføre funksjonen. Det går til og med an å redde skorstener med så dårlig fuge at man kan se igjennom dem, men da må også utsiden pusses om.

Å ta vare på husets hjerte, nemlig skorsteinen, er avgjørende for å holde huset sunt og friskt. Det anbefales å montere en hette på toppen av skorsteinen, ettersom vi i dag fyrer mye mindre enn man gjorde tidligere. Ved å forhindre at regnvann trenger ned i skorsteinen, forlenger man tiden mellom nødvendige reparasjoner.

Denne metoden koster bare noen tusenlapper i materialkostnader for å reparere hele skorsteinen, sammenlignet med moderne metoder som kan koste 1 500–2 000 kroner per meter og rør. Derfor burde det være mulig å redde nesten alle skorsteiner med denne tradisjonelle metoden. Problemet er at mange håndverkere tjener raske penger på moderne løsninger, og de kan støtte seg på at leverandøren av stålrørene står for garantien dersom noe skulle gå galt i garantitiden – noe som ikke gjelder dersom håndverkeren bruker tradisjonelle metoder.

Instruksjonen beskriver hvordan man med gamle teknikker kan glidestøpe en skorstein med leire eller kalkmørtel, en metode som ofte kalles «sekkedragning» i eldre tekster. Navnet kan være litt misvisende, siden man ikke bruker en faktisk sekk, men en lang sylinder som sys av gamle jutesekker. Disse sekkene fantes på byggeplasser, da ulike byggematerialer ble levert i dem. Jeg lærte metoden som barn, da min far, som jobbet i København, profesjonelt reparerte skorsteiner med denne teknikken.

Denne metoden fungerer for skorsteiner som er bygget rundt år 1900, og som har separate løp med en dimensjon på omtrent 12 x 12 cm eller 12 x 25 cm. Skorsteinene er vanligvis mellom 8 og 10 meter høye og er murt med leire- eller kalkmørtel. Den delen av skorsteinen som ligger over taket, er som oftest murt med kalkmørtel, mens man i fattigere områder – som i Småland – brukte leiremørtel helt opp til toppen av kronekanten. De aller siste centimeterne ble da fuget med kalkmørtel for å beskytte leiremørtelen mot regn.

Det finnes mange varianter når det gjelder skorsteinens lengde, men sekkens lengde justeres etter hvor lange og brede skorsteinsløpene er. For sotluker benyttes en lignende teknikk, men her må man også bruke ballastsekker fylt med sand. Disse senkes ned under den egentlige sekken for å stabilisere den ved hvert nytt trinn i arbeidet. Uten dette er det risiko for at mørtelen faller ned fra proppen sekken utgjør. Denne spesifikke metoden for piper med sotluker beskrives imidlertid ikke nærmere her.

Ved å bruke tradisjonelle teknikker kan man bevare skorsteinens opprinnelige funksjon, og samtidig sikre at den fortsatt gir den varmen og ventilasjonen som trengs for å holde huset friskt.

Bilde av skorsteinspiper, 12x12 cm.

Arbeidet med å restaurere en skorstein kan overordnet beskrives i følgende trinn:

Forberedelser:
- Bygg et stillas rundt skorsteinen for å sikre trygt arbeid i høyden.
- Legg en presenning på taket for å beskytte det, og dekk til overflatene innendørs nær skorsteinen med plast og avispapir. Dette er viktig fordi det vil sprute mørtel under arbeidet.
Feiing av skorsteinsløpene:
- Begynn med å feie alle pipene grundig for å fjerne sot og andre avleiringer.
Fukting av skorsteinsløpene:
- Det er svært viktig å fukte pipene før arbeidet begynner. Sprøyt forsiktig litt vann ned i pipene slik at teglsteinene blir fuktige. Dette gjør at mørtelen får godt feste og binder seg skikkelig når den tørker.
Påføring av kalkslurry:
- Bruk en kalkslurry som første lag. Dette vil vaske bort det meste av sotet og gi en ren overflate for neste sjikt. Kalkslurryen bidrar også til å forberede teglsteinen slik at leire eller hydraulisk kalkmørtel kan feste seg godt senere i prosessen.
La tørke over natten:
- La skorsteinsløpene tørke over natten før du fortsetter med neste trinn.
Påføring av leire:
- Påfør et lag leire i pipene, men stopp omtrent to meter fra toppen av skorsteinen. De siste to meterne skal trekkes med kalkmørtel (NHL5) dersom skorsteinen er murt med kalkmørtel. Dersom hele skorsteinen er murt med kalkmørtel, skal du bruke NHL5 gjennom hele prosessen.
Tilbakestilling:
- Etter at mørtelen er påført i pipene, skal du rydde opp og rengjøre områdene du har arbeidet med. Det er også lurt å inspisere skorsteinen nøye for å sikre at arbeidet er riktig utført.
Vask sekken:
Hvis sekken har blitt sotete under arbeidet, må den vaskes grundig i et gammelt badekar eller en landbrukstank, slik at den kan brukes igjen ved fremtidige arbeider.

Verneutstyr er helt nødvendig!
Det er viktig å huske at dette arbeidet innebærer risiko, og man må bruke riktig verneutstyr. For det første handler det om arbeid i høyden, som innebærer fare for fall. For det andre arbeider man med kalk, som er sterkt etsende.

Øynene er spesielt utsatte, men også huden kan skades. Får man kalk i øynene, kan det føre til blindhet. Dersom det skulle sprute kalk i øynene, må de skylles umiddelbart med vann i minst 15 minutter, og helst i 30 minutter. Ha alltid en øyeskylleflaske lett tilgjengelig – skylling innen 30 sekunder kan forhindre skade på hornhinnen.

Det er lurt å øve på å skylle øynene med hageslange, slik at man blir vant til å se inn i vannstrålen. Strålen skal være lett rennende, noe man kan oppnå ved å bøye slangen og justere trykket. Lunkent vann virker dessuten raskere nøytraliserende mot kalk enn kaldt vann.

Arbeid i høyden:
- Sikre stigen grundig og bygg et stabilt stillas rundt skorsteinen.
- Bruk alltid sikkerhetssele når du jobber i høyden.

Vern mot kalk:
- Bruk latekshansker – minst tre lag utenpå hverandre. Dette gjør at du enkelt kan ta av det ytterste laget dersom du får kalksprut på hendene, slik at du raskt kan tørke bort og skylle med vann.
- Bruk vernebriller og ansiktsvisir.
- Ha alltid tilgang til en øyeskyller eller en plastflaske med vann slik at du umiddelbart kan skylle øynene ved kontakt med kalk.

Materialliste:

Ren kalk (NHL5) – altså selve bindemiddelet, ikke ferdigblandet tørrmørtel.
Leire
Støpesand (0–8 mm) – kjøpes fra grustak.
Presenninger – for å beskytte takstein mot søl.
Jute – 5 meter lang og 1,2 meter bred.

Lett og mykt fortøyningstau (10–12 mm tykt) – til juteveven. Tauet må være lengre enn pipene, omtrent 9 meter.
Hamp-/bomullssnøre – 4 x 10 meter = 40 meter bomullssnor (brukes normalt som avstandsholder for jevne mellomrom mellom fliser).
En rull murersnor.
En grov stoppenål / synål.

6 stk 3/8" vannledningsrør (1,5 meter lange) med gjengekoblinger, slik at pipekosten kan monteres.
Pipekost som kan festes til 3/8" vannrør.
Hageslange som rekker både opp til skorsteinen og ned i pipen.
Strålemunnstykke til hageslangen.
Trykksprøyte for å dusje vann ned i pipene når de skal fuktes.

Les den grundige gjennomgangen til Slöjd & Byggnadsvård!