Banevokterboligen på Espa ble tegnet av Peter Andreas Blix i 1877 og oppført i 1880 til åpningen av Espen stasjon i Stange. Det var opprinnelig også en stasjonsbygning tegnet av Balthazar Lange på Espa, men denne ble revet i 1966. Nå er også banevokterboligen truet. Etter press fra Fortidsminneforeningen Hedmarken lokallag ble et rivevedtak omgjort i 2015, men nå står bygningen til forfall og trusselen mot bygningen er overhengende om ikke ny bruk sikres.
3D-modell og bygningskort for Banevokterboligen på Espa stasjon
Banevokterboligen på nedlagte Espa stasjon i Stange kommune står i fare for å bli revet. Dette til tross for at et tidligere rivevedtak ble omgjort i 2015, etter påtrykk fra Fortidsminneforeningen Hedmarken lokallag. Utviklingen i saken gjorde at kulturminnet ble ført inn på Rødlista i 2018
Bygningen er tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix i 1877, som en vokterbolig «type Z», og sto ferdig til åpningen av Espen stasjon på Hedemarksbanen mellom Eidsvoll og Hamar i 1880 (i dag del av Dovrebanen). I 1922 skiftet stasjonen navn til Espa og ble fjernstyrt fra 1965. Fra 1980 har det kun vært fjernstyrt krysningsspor her. Vokterboligen ligger mellom jernbanesporet og Mjøsa, direkte tilknyttet friluftsområdet ned mot bryggene.
I Fortidsminneforeningens uttalelse til forslag til detaljreguleringsplan for Dovrebanen Espa-Sørli i mai 2016 heter det at bygningen på det tidspunktet er i relativt god stand, men at det trengs strakstiltak for å sikre mot økt forfall. Videre mener foreningen at det er et godt potensial for videre bruk av bygningen, da i forbindelse med etableringen av Mjøstråkk – nasjonal sykkelrute 7 gjennom kulturlandskapet mellom Hamar og Morskogen og som Espa er en del av. Espa er regulert som friluftsområde.
Espa stasjon med vokterbolig ble opprinnelig vedtatt revet for å gi plass til bygging av det som skal bli Norges lengste jernbanebro over Tangenvika i Mjøsa, med østre brohode på Tangen ved Espa. Da vokterboligen likevel ble bestemt bevart i 2015, var det en forutsetning at man fant ny eier eller forvalter. I reguleringsplanen fra 2016 heter det at «Flere ønsker at banevokterboligen skal bevares. Dersom ingen kan overta eierskapet til denne innen anleggsstart, vil den som planforslaget viser bli revet. Uthusene må uansett rives av hensyn til anleggsgjennomføringen.»
I 2020 tok MDG initiativ til bevaring, og tok opp saken i kommunestyremøte 17.06.2020. Partiet mente kommunen burde ta initiativ til bevaring og tilrettelegge området for friluftsliv. De tok opp muligheten for å søke økonomisk støtte fra Miljødirektoratet, og ba kommunen vurdere å ta over driftsansvaret eller la relevante foreninger ta over.
Uten nye eiere eller forvaltere vil Bane Nor trolig gå for riving. Fortidsminneforeningen Hedmarken lokallag er nå i dialog med nåværende eier og Stange kommune for å finne alternative løsninger. Trusselen mot dette kulturminnet er overhengende.
