Publisert 10.11.2023
Tekst: Trond Rødsmoen
– Generelt innen bygningsvernet så er det mangelfull dokumentasjon av truet bygningsarv, og det er dette Fortidsminneforeningen ønsker å gjøre noe med gjennom dette prosjektet, sier Bo Alexander Granbo, myndighetskontakt og vernekonsulent.
Han og kollega Thomas Kjær er denne oktoberdagen på drone-turné i hovedstaden. De har valgt seg ut to verneverdige hus og et kulturmiljø, alle tre allerede oppført på Rødlista, foreningens nasjonale oversikt over kulturminner i fare.
Første stopp er like nord for Carl Berners plass i Oslo. Hasleveien nr. 4, 6 og 8, en forfallen liten trehusrekke, ble skrevet inn på Rødlista i 2020. Et åpenbart resultat av villet forfall, noe flere avisartikler har bidratt til å avdekke. I dag, tre år senere, står kun nr. 6, det lille blå; den gule og røde naboen på hver side er revet.
Det verneverdige blå holder ennå stand, med også for dette huset kan dagene være talte, tross plass på Byantikvarens gule liste. Området er et travelt knutepunkt, her er det plass til en blokk med mange boenheter og det er tidligere søkt om rivetillatelse.
Digital reise til truet kulturarv
Forfallet er åpenbart, og denne dagen blir dette også grundig dokumentert. Thomas styrer dronen som tar et sted mellom 500 og 1000 bilder av huset og de umiddelbare omgivelsene. Med egnet programvare vil disse bildene bli til en 3D-modell, et svært detaljert øyeblikksbilde som gjør det mulig å studere bygningen langt mer inngående enn ved kun å se på tradisjonelle fotografier.
– Dronen gjør det også mulig å oppdage detaljer som er vanskelig å se eller legge merke til fra bakkenivå, studere dem nærmere og lære mer om historien som ligger bak, sier Thomas.
De digitaliserte 3D-modellene gjøres tilgjengelige for alle, om det er foreningens egne verneaktivister i lokallag landet rundt, journalister som graver i en lokal bygge- eller vernesak, kulturminneforvaltningen, lærere eller skoleelever. Alt materiale som utvikles gjennom prosjektet frigjøres for videre bruk og utvikling ved Creative Commons-lisenser.
– Målet er å lage et nyttig verktøy for lokallag i vernesaker. Hvis lokalpolitikere, fylkeskommune eller Riksantikvaren ikke reiser på befaring, kan modellene gi dem et mye bedre og mer informativt bilde enn det de kan få ut av fotografiene som vanligvis brukes, sier Bo.
I tillegg tror han at denne måten å levendegjøre og tilgjengeliggjøre truet bygningsarv på vil engasjere også utenfor det aktuelle kulturminnets lokalmiljø.
– Vi tror mange av medlemmene våre vil synes det er spennende å studere bygninger de ellers aldri ville besøkt, og kanskje få en større forståelse av hvorfor lokallag et annet sted i landet engasjerer seg i bevaringen av akkurat dette kulturminnet, sier han.
UNDER: 3D-modellene av Gautestad Bryggerhus og Gautestad stasjon var de første to som ble utviklet. Bygningene har vært rivingstruet i flere år, men står fortsatt mye takket være Sarpsborg og Rakkestad lokallags innsats. Nå er bygningenes tilstand slik den var våren 2023 dokumentert. Klikk på lenkene og ta turen digitalt til Gautestad!
Støttes økonomisk av Kulturrådet
Rødlista er et av Bo Granbos ansvarsområder, og det var et ønske om å utvikle den som ledet til dette prosjektet. Da Thomas Kjær med sin erfaring med dronefotografering kom inn i Fortidsminneforeningen lå forholdene til rette for å få det realisert.
En søknad om støtte til pilotprosjektet «Digital dokumentasjon av bygningsarven» ble tidligere i år sendt Norsk kulturfond, som før sommeren bevilget 90 000 kroner.
Midlene skal gå til å dokumentere truet bygningsarv, tilgjengeliggjøre den i 3D-modeller og bruke disse som et grunnlag for bred formidling, der lokaldemokrati og barn og unge vektlegges. I første omgang er det bygg på Rødlista som skal dokumenteres. Det utarbeides også en standardmal for denne formen for dokumentasjon av truet bygningsarv, som igjen kan inspirere andre til å gjøre mer av dette.
– Barn og unge er en viktig målgruppe. Å møte dem digitalt vil øke sjansen for å få dem interessert i bygningsarv og kulturminnevern, tror Thomas. – Teknologien som brukes til å lage 3D-modellene er i seg selv spennende for unge.
Et nyttig verktøy i vernekampen
3D-modellene som er laget til nå er gjort tilgjengelige på portalen Sketchfab (søk på Fortidsminneforeningen), men også med lenke til en samleside på Fortidsminneforeningen.no. Hver modell presenteres i kombinasjon med et bygningskort, der ytterligere informasjon om kulturminnet samles på en oversiktlig og systematisk måte, med muligheter for å lenke til andre kilder. Bygningskortet skal ikke ses som en oppdatert status for den aktuelle vernesaken, men et godt kildegrunnlag for den som vil gå inn i saken.
Med 3D-formatet får man et unikt bilde av hvordan bygget er på tidspunktet for fotograferingen, man kan følge utvikling og forfall, sammenligne før og etter restaurering, se bygget fra en hvilken om helst vinkel og i stor detaljgrad. Og man kan gå tilbake i tid og finne detaljer av ny interesse.
– Vi vil at dette skal bli et nyttig verktøy for alle som engasjerer seg i å redde disse kulturminnene og en viktig dokumentasjon for ettertiden enten de blir istandsatt, revet eller faller ned av seg selv, sier Bo.
St. Maries gate 127 i Sarpsborg: 3d-modell til venstre/øverst og kulturminnets bygningskort med ytterligere informasjon til høyre/nederst. Pek på kortet og skrolle nedover, så ser du all informasjonen som er samlet. Alt dette er tilgjengelig og fritt frem for alle å bruke.
Kan brukes mot spekulativt forfall
Denne type dokumentasjon kan vise seg å også bli et nyttig verktøy – eller snarere våpen – mot spekulativt forfall, at eier bevist lar hus stå og forfalle eller bli utsatt for hærverk uten at det gjøres mottiltak. At slikt forfall er villet er svært vanskelig å bevise, særlig fordi det foregår gradvis og over tid.
– Noen ganger vet man ikke at det foregår spekulativt forfall før det er for sent. Med denne typen detaljert dokumentasjon kan vi se tilbake i tid på hvordan tilstanden var da vi fotograferte for fire-fem år siden. Kanskje avdekker dronefotograferingen noe man ikke kan se fra bakkeplan, som et hull i taket som aldri er blitt tettet. En slik fotografering kan også gjentas, slik at man har 3D-modeller fra ulike år man kan sammenligne. Dette kan være gode bevis i en sak der det er mistanke om at eier spekulerer i forfallet, sier Bo.
For sent for Sorgenfri
Etter Hasleveien går turen videre til fotografering av trehusmiljøet Hylla som BaneNor ønsker å rive for å bedre jernbanekapasiteten inn og ut av Oslo. Men først svinger Bo og Thomas innen murvillaen Sorgenfri, også den ved Carl Berners plass og på Rødlista siden 2019. Bygningen er nå pakket inn i plast og i ferd med å bli revet for å bli erstattet av en kopi.
Med andre ord en bomtur som også illustrerer viktigheten av prosjektet: Villaen fra midten av 1800-tallet er snart borte, og med den forsvinner mye kunnskap om hvordan den var og hva vi mistet.
– Ingen 3D-modell kan erstatte opplevelsen av kulturminnet eller den historiske verdien. Vi er tydelige på at god dokumentasjon aldri kan begrunne riving. Vi håper derimot at 3D-modellene kan brukes for å sikre fysisk bevaring. Modellene fanger et tidsbilde og kunnskap om bygningen slik den står i dag og den kan hjelpe lokalpolitikere og forvaltning til å ta enda bedre funderte avgjørelser Ved spekulativt forfall eller ulovlige endringer på en bygning kan det for eksempel være et viktig sammenligningsgrunnlag over tid, sier Bo.
Rødlista i 3D: Se modellene og bygningskortene som er laget til nå
Du finner også 3D-modell og bygningskort under den aktuelle saken på Rødlista
LES OGSÅ: Fortidsminneforeningen har opprettet nasjonalt antikvarisk utvalg
Mail