HAVEBYEN PÅ TEIE, NØTTERØY
Nøtterø Haveby fra 1923 utsettes for utbyggerpress som truer kulturmiljø og enkeltbygg.
TRUET
Havebyen på Teie, opprinnelig «Nøtterø Haveby» da den ble anlagt på 1920-tallet, står overfor en større utbygging. I planene inngår riving av eksisterende bygninger fra ulike epoker på 1900-tallet, endring av gateløp og fortetting, først og fremst ved blokkbebyggelse.
Den pågående planprosessen framstår som fragmentarisk og med lite vektlegging av områdets historiske særpreg, noe som tyder på at havebyen som kulturminne vil svekkes kraftig eller forsvinne helt. For første gang skriver derfor Fortidsminneforeningen et helt kulturmiljø inn på Rødlista. Oppføringen omfatter Nøtterø haveby på Teie som helhet, men med særlig vekt på den såkalte trekanttomten i Teie sentrum og gateløpene rundt, der situasjonen er mest prekær.
Les artikkel om rødlisteføringen i Tønsbergs Blad
Ingen kulturminneplan
Åtte ulike reguleringsplaner er under arbeid, noe som gjør det svært vanskelig for innbyggere og andre å få et helhetlig inntrykk av hvordan området vil bli. Nøtterøy kommune har heller ingen kulturminneplan og har ikke foretatt en analyse av havebyen som det kulturmiljøet den er. Det siste bør være et absolutt minimumskrav før man begynner planarbeid som innebærer mulig riving av opptil hundre år gammel bebyggelse og påfølgende fortetting.
Fortidsminneforeningen savner en større, helhetlig reguleringsplan som belyser utviklingen av hele det sentrale Teie. En samlet reguleringsplan vil gi mulighet for å se større sammenhenger i området og i bebyggelsesstrukturen, og vil kunne gi et bedre grunnlag for å vurdere konsekvenser av planen opp mot ønsker om utvikling. Her vil man også kunne vurdere tålegrenser før viktige kvaliteter går tapt.
Når utviklingen nå gjøres stykkevis og delt, vil én plan kunne legge føringer for en annen, og til slutt kan man helt ha fjernet den helheten som gjør havebyen verneverdig i utgangspunktet.
Havebyen som kulturminne
«Nøterø Haveby» ble tegnet av arkitekt Kristofer A. Lange i 1919. Planen omfattet Tønsberg og nordre del av Nøtterøy og la grunnlaget for den endelige reguleringsplanen for havebyen, ferdigstilt av kommuneingeniør Arthur Røed i 1921. Sammenligner man kart fra den gang med dagens kart, ser man at havebyen stort sett er slik Lange og Røed tegnet den. De fleste strukturer, gater og plasser kjenner man igjen på dagens Teie.
Planen var inspirert av den britiske byutviklingsteoretikeren Ebenezer Howards sonedelte hagebyideologi rundt 1900, gjort om til norsk trehusarkitektur inspirert av det klassiske. Det ser man på alle trekantgavlene, pilastrene og andre klassiske elementer på hagebyens hus. Havebyen ble utbygd gradvis, derfor har man ulike stilarter, som funkishusene som kom på 1930-tallet.
I en uttalelse til oppstart av områderegulering nr. 2016007 (Teie sentrum) 6. mars 2017 beskriver arkitekt og bygningsarkivar Kristin O. Jahnsen området slik: «Havebyplanen ble tegnet med internasjonale moteretninger som forbilde, og skulle være en ‘overgangssone’ mellom Tønsberg by i nord og Nøtterøys landbruksområder i syd. Planen skulle legge til rette for gode boligområde av høy kvalitet og nødvendige sentrumsfunksjoner med forretninger, kirke mm. Boligtomtene var romslige med store grønne hagebelter, frukthager, alléer, parker og plasser. Området satte sunnhet, lys og luft som viktige trivselskriterier, og det tiltrakk seg velhavende beboere som nettopp satte pris på slike verdier. Det ble bygget flere store praktvillaer med høy arkitektonisk verdi og god håndverksmessig kvalitet. (…) Havebyplanen er fortsatt lett å lese. Endringer som er gjort i tidens løp, eller det som ikke ble gjennomført i henhold til planen, har ikke svekket opplevelsen av området som helhet. Havebyen må betraktes som et av Nøtterøys viktigste helhetlige bygnings- og kulturmiljøer.»
I 2013 innlemmet Riksantikvaren en del av havebyplanen (Teie torg, Rosanesparken og Smidsrødveien) i NB!-registeret over nasjonale kulturhistoriske bymiljøer og områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med fremtidig forvalting og utvikling. Kulturminnemyndighetene skal høres ved saker i disse områdene.
I 2004 gjennomførte NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) en konsekvensutredning av Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme i forbindelse med transportutbyggingen Tønsbergpakken. Områdene som ble vurdert til å ha stor verneverdi (markert rødt i kartet) var blant annet Tønsberg sentrum med Slottsfjellet, Jarlsberg hovedgård – og havebyen på Teie.
Etterlyser klare rammer for utbyggere
Fortidsminneforeningen ser positivt på at Teie-området utvikles. Her er større arealer som i dag ligger brakk, i mange tilfeller dessverre som resultat av riving av bygninger som i utgangspunktet bidro til at området som helhet anses som et verneverdig kulturmiljø. Slik sanering svekker gradvis området som kulturminne, men ikke mer enn at Nøtterøy kommune selv har definert området som hensynssone. I kommuneplanen står det at Nøtterø haveby skal tas vare på. Likevel rives sentrale bygninger, særlig rundt Teie torg og ellers i NB!-området. Av pågående rivesaker er Holmenveien 2, en praktvilla som nå er vedtatt revet for å bli erstattet av blokkbebyggelse. Bebyggelsen langs Smidsrødveien, også en del av NB!-området, står i fare for å lide samme skjebne, stikk i strid med kommunens egne planer.
Det er på Teie, som ellers, naturlig at utbyggere detaljregulerer og kommer med forslag til løsninger, men dette må skje innen gitte rammer som ivaretar stedets kulturhistoriske kvaliteter. Havebyen på Teie trenger først en grundig kulturminnefaglig analyse av enkeltbygg og kulturmiljøet som helhet slik at man på et solid grunnlag kan avgjøre hvilke bygninger, gateløp og grøntområder som skal tas vare på. Når utbyggere nå detaljregulerer på hver sin tomt – uten at det foreligger en vedtatt områdeplan for havebyen – kan man frykte at fortettingen ikke vil skje i havebyens ånd, med stedstilpasset arkitektur, volumer i balanse med eksisterende bebyggelse og der solforhold og grøntområder er sentrale elementer.
Stort engasjement på folkemøte
Et folkemøte i regi av Fortidsminneforeningen og stedsaktivist Erling Okkenhaug 27. februar 2017 trakk rundt 150 deltakere på Teie, med påfølgende debatt. Her kom det fram at mange er sterkt kritiske til prosessene så lang. Man etterlyser en helhetlig plan, kulturminneanalyse og føringer for området som stiller tydelige krav til stedstilpasning. Og ikke minst at kommunen følger sine egne vedtak.
I en artikkel om havebyens opprinnelse og betydning skriver Connie Didriksen, medlem av Fortidsminneforeningen og forkjemper for havebyen på Teie i flere år, at det «å tegne reguleringsplaner den gangen ble sett på som en viktig kunstart, viktigere enn det å tegne det enkelte byggs arkitektur. Arkitektene laget modeller av planområdene og undersøkte bl.a. hvordan lyset ville falle inn til ulike tider for at hele området skulle oppleves mest mulig estetisk. Plassering av veier, hus parker, trær osv. ble planlagt ut fra dette. Hagebyen ble planlagt som et samlet kunstverk.»
Mye har forandret seg siden 1920-tallet, ikke minst hvordan reguleringsplaner blir til. Fortidsminneforeningen mener likevel at én ting gjelder også i dag, dersom man skal sikre god stedsutvikling: helhetlige planer. Det er ikke for sent for havebyen på Teie.
Utvikling 2017:
Fylkeskommunen varsler innsigelser i Teie-saken
Med varsel om fire innsigelser mot Nøtterøy kommunes rådende planer for Nøtterø haveby på Teie, vil Vestfold fylkeskommune sende Nøtterøy kommune «tilbake til tegnebrettet» i planprosessen.
Mangelfullt og ikke i tråd med verken Nøtterøy kommunes egne vedtak eller nasjonale føringer. Det er Vestfold fylkeskommunes dom over Nøtterøy kommunes arbeid med planreguleringen av Nøtterø haveby på Teie. Uttalelsen til «forslag til detaljregulering for Smidsrødveien 5, Ørnesalleen 31 m.fl» kom 25. april, mindre enn to måneder etter at Fortidsminneforeningen og stedsaktivist Erling Okkenhaug inviterte til stort folkemøte på Teie 27. februar - et møte som siden har fått store ringvirkninger.
I Fylkesrådmannens innstilling heter det at «Vestfold fylkeskommune anbefaler Nøtterøy kommune å bearbeide planen ytterligere før reguleringsplanen vedtas» og videre at kommunen anbefales «å se reguleringsplanen i en helhetlig sammenheng for utviklingen av Teie, herunder andre pågående planprosesser.»
Formuleringen «herunder andre pågående planprosesser» er interessant. Mye av kritikken mot kommunens planprosess har nettopp vært den manglende helheten. Ikke mindre enn åtte ulike delplaner er under utarbeidelse for Teie-området, noe som gjør selve prosessen svært uoversiktlig. I tillegg vil en slik oppstykket prosess svekke muligheten til å bevare havebyens kulturmiljø som en helhet, et miljø som er med i Riksantikvarens NB!-register over nasjonale kulturhistoriske bymiljøer. Manglende helhet og ingen vurdering av områdets kulturminneverdi var også hovedgrunnene til at Fortidsminneforeningen i mars valgte å føre Nøtterø haveby inn på Rødlista.
Påpeker flere mangler
Fylkeskommunens anbefalinger til Nøtterøy kommune kommer ikke uten ris bak speilet. Hele fire innsigelser varsles. Disse er begrunnet i 1) at kommunen ikke forholder seg til hensynssonen for kulturmiljøet Teie, 2) at reguleringsplanen mangler bestemmelser om krav til bevaring og forbud mot riving av bygninger som er viktige for kulturmiljøet, 3) at det ikke oppfyller plan- og bygningslovens krav om stedstilpassede nybygg, og 4) at reguleringsplanen ikke tar tilstrekkelig hensyn til barn og unges lekeområder.
Anbefalingene og de tre første innsigelsene oppsummerer punktene som har vært grunnlaget for Fortidsminneforeningens engasjement i denne saken: Manglende helhet i reguleringsplanen, fravær av kulturminnefaglig vurdering av enkeltbygg og havebyen som kulturmiljø og dårlig stedstilpasset arkitektur, både i uttrykk og volumer, i de eksisterende forslagene.
Samlet krefter til felles kamp
Fylkeskommunens uttalelse kommer mindre enn to måneder etter at Fortidsminneforeningen sammen med stedsaktivist Erling Okkenhaug i nettverket Allgrønn arrangerte det første folkemøtet på Teie 27. februar 2017. Møtet som trakk over 150 personer, blant dem flere politikere og ordføreren, ble startskuddet for et stort engasjement lokalt. Dette er i stor grad blitt drevet fram av en svært dyktig aksjonsgruppe, medlemmer av Fortidsminneforeningen og Okkenhaug.
Utvikling siden 2017:
Fylkeskommunen frafalt de varlsede innsigelsene mot at Nøtterøy kommune gikk med på å gjennomføre en kulturminnefaglig analyse (DIVE) av det gjeldende området (Analysen ble betalt av Fylkeskommunen). Ny konflikt oppstå da kommunen fikk forhandlet seg til å holde de fleste omstridte områdene utenfor DIVE-analysen, noe Fortidsminneforeningen klaget på. Asplan Viak som skulle gjennomføre undersøkelsen, ønsket også å innlemme disse områdene.
Status 2020: Fortidsminneforeningen engasjerer seg fortsatt i utviklingen på Teie, og takket være et endret politisk flertall i kommunestyret i Færder kan det nå bli en annen retning for utviklingen av Teie. En akutt sak nå er å redde Holmenveien 2A, en staselig hvalfangerbolig som er vedtatt revet. Reguleringsplanen for blokkbebyggelsen som skal erstatte boligen ble ikke godkjent høsten 2019.
Status 2021: Fortidsminneforeningen følger utviklingen på Teie, og uttalte seg mot riving av Engveien 2 og høyhusplaner i havebyen.
Last ned: DIVE - Kulturhistorisk stedsanalyse for Teie
Last ned: Høringsuttalelse fra Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling
Last ned: «Havebyen på Nøtterøy – et kulturmiljø med stor verdi» av Connie Didriksen
Last ned: Teie haveby inn i Riksantikvarens NB!-register
Last ned: Artikkel om havebyen og Rødlista i Tønsbergs Blad
Last ned: Vestfold fylkeskommunes uttalelse 25. april, 2017
Last ned: Fortidsminneforeningens klage Holmenveien 2A 23.12.2019
Last ned: Fortidsminneforeningens uttalelse Rema 100-kvartalet Teie 20.08.2021
Havebyen skaper trøbbel på Teie
Mail