TRUET

PARKGATA 31, HAMAR

Denne stedstypiske bygningen fra 1890 rommer «halve Hamars historie». Nå kan den bli revet.

Parkgata 31 i Hamar sentrum har en rik historie og representerer en særegen stil knyttet til byen. Nå er bygningen truet av riving. Forslag til planbestemmelser tillater riving og etterfølgende rekonstruksjon av fasaden.

Med en slik løsning forsvinner husets autentisitet, historie og særegne byggeskikk. Bygget må bevares i tråd med faglige innspill og kulturminneplan. Innlandet fylkeskommune skriver i sitt høringssvar 20. juli 2020: «Denne enkeltsaken skaper en uakseptabel presedens, for hele kommuneplanen, når det gjelder rivning av historiske bygninger.»

Parkgata 31 har status som verneverdig i Hamar kommunes kulturminneplan fra 2011, Innlandet fylkeskommune anbefaler sterkt bevaring i sitt høringssvar og det er stort lokalt engasjement for bygningen. Saken skal om kort tid opp til politiske behandling, og faren for at dette kulturminnet vil forsvinne er overhengende. Fortidsminneforeningen plasserer nå bygget på Rødlista – foreningens nasjonale oversikt over verneverdige hus truet av forfall eller riving.

LES OGSÅ: Aksjonerer for Parkgata 31 i Hamar

Bygning med rik lokal historie

Bygningen fra 1890 var et av Hamars viktigste kulturhus i forrige århundre, fra teatersal til Folkets Hus. Bygget har huset statsadvokaten, vært rettslokale for Hedmarken lagsogn og spilt en sentral rolle i viktige deler av arbeiderbevegelsens historie. Arbeiderpartiet holdt sitt landsmøte her i 1909, samt det 11. landsmøtet i Arbeiderbevegelsens ungdomsforbund med profiler som Martin Tranmæl og Trygve Lie. Da Norge stemte for løsrivelse fra Sverige i 1905 var det her Hamars befolkning møtte mannsterke opp. Da kvinnene hadde tilkjempet seg sine demokratiske rettigheter et snaut tiår senere, møtte byen opp i samme lokaler til landets første stortingsvalg med allmenn stemmerett i 1915. «Bygningen som rommer halve Hamars historie fylles med møbler», kunne en lese i Hamar Stiftstidende da Astoria Møbelforretning flyttet inn i gården i 1967. 

Representerer en særegen stil

Bygningen har åpenbart store verneverdier som lokalhistorisk sted – men også som del av byen arkitektoniske særpreg. Dette er et eksempel på de tidstypiske Hamarhusene. Begrepet Hamarhus presenteres i Bjørn Bækkelunds Hamars bygningshistorie (1989:39-42). Hustypen gir Hamar et bygningsmessig særpreg i forhold til andre byer, skriver forfatteren. Husene er bygget i tre, men er murblendet mot gater og nabotomter. Dette var et resultat av bybrannene i Hamar på 1800-tallet (det ble innført murtvang, men bygningsforskriftene tillot kombinasjonen bærekonstruksjon i tre og murfasade). Av evakueringshensyn var det kun tillatt med to etasjer og brutt hjørne for bedre sikt. Denne bygningstypen kom etter hvert til å dominere sentrumskvadraturen, skriver Espen Olavsson Hårseth, konservator ved Anno Museum, i Fortidsvern nr, 2 2019.

Det er særlig viktig at slike stedstypiske bygninger bevares som en del av bymiljøet. Riving og rekonstruksjon av fasaden vil ikke kunne videreføre disse verdiene.

I strid med fylkets ønske

Innlandet fylkeskommune har vært tydelige i flere innspill: Bygget bør bevares. I sitt høringssvar skriver de treffende: «Fylkeskommunen mener at planforslaget må endres slik at det ikke forutsetter rivning av en autentisk eldre bygård i Parkgata 31 for at gjennomføring av planen skal være mulig. Rekonstruksjon av halve bygningens volum mot gate anbefales ikke som løsning. Fylkeskommunen fraråder rivning og ber om at statlige planretningslinjer og føringer legges til grunn gjennom bevaring av hjørnebygningen i Parkgata 31. Fylkeskommunen oppfordrer kommunen til å legge vekt på miljø og bevaringshensyn. Hamar kommune har i kommuneplan nedfelt et krav om harmonisk byutvikling.»

Innlandet fylkeskommunes høringsuttalelse for Parkgata 31

Vi mister vår historiske forankring: Rivingsdispensasjoner og fortetting truer Hamar, Fortidsvern 2-2019