VERNEARBEID

Her finner du gode råd og informasjon om vernearbeid, til hjelp i kampen for kulturminnene.

KLAGERETT OG HØRINGSRETT

Fortidsminneforeningen har rettslig klageinteresse i saker som vedrører kulturminnevernet. Klageretten er ikke begrenset til de kulturminnene som er vernet av loven, men saken må ligge innenfor foreningens interessesfære. Også lokale historielag og velforeninger vil kunne ha rettslig klageinteresse i saker som gjelder kulturminnevern. I en klage må det begrunnes at det du ønsker å bevare er et kulturminne. 

Fortidsminneforeningen har høringsrett (også kalt høringsplikt) og kan kreve at kommunen aktivt sørger for at vi som interesseorganisasjon innen kulturminnevernet får tilsendt alle plansaker (og gjerne byggesaker, selv om det ikke er noe vi kan pålegge kommunen) innen vårt felt. Dette følger av plan- og bygninsloven §5-2 Høring og offentlig ettersyn, første ledd: «Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist.» 

Mer om Fortidsminneforeningens klage- og høringsrett (pdf)

 

PLANPROSESSEN - TRINN FOR TRINN

Men kommunen fortsatt lager kommuneplanen, er det meste av annet planarbeid overlatt til private utbyggere og andre interesser. Kommunens ansvar er å påse at planarbeidet gjøres i tråd med lovverket, som i denne sammenheng først og fremst er plan- og bygningsloven og forvaltningsloven. For best å kunne påvirke resultatet av dette planarbeidet, er det viktig å kjenne til den formelle prosessen og hvor i prosessen vi kan påvirke gjennom høringsrett og klageadgang. Generelt kan en si at jo tidligere man kommer inn i saken, desto større er muligheten for å påvirke sluttresultatet.

Planprosessen - trinn for trinn (pdf)

 

INNBYGGERFORSLAG

Gjennom å samle underskrifter har du som innbygger i en kommune eller et fylke rett til å sette en sak på den politiske dagsorden. Dette kalles innbyggerforslag eller innbyggerinitiativ. Du har imidlertid ikke krav på noe bestemt utfall av saken.

Mer om innbyggerforslag (pdf)

 

DISPENSASJONER

Det er anledning til å søke dispensasjon fra vedtatte planer. Søknaden skal da være begrunnet, og det skal vises at dispensasjonen ikke setter hensikten bak formålet i planene vesentlig til side. I tillegg skal dispensasjonen medføre flere fordeler enn ulemper. En slik sak skal ut på høring, også hos fylkeskommune, fylkesmann og andre offentlige instanser.

Dispensasjon skal normalt ikke gis dersom en av disse er imot. Mange kommuner er ganske slepphendte med dispensasjoner. Denne praksisen kan dessverre føre til at verneplaner og hensynsoner svekkes. I tillegg undergraver utstrakt bruk av dispensasjoner lokaldemokratiet. En kommuneplan med bestemmelser har vært igjennom en lang medvirkningsprosess for så å bli vedtatt politisk. Dispensasjoner er det motsatte av dette – særinteresser som overstyrer det som er demokratisk vedtatt på vegne av innbyggerne.

Mer om vilkår for dispensasjoner (pdf)

 

LÆR  AV GODE VEDTAKSBREV

Å lese grundige vedtak fra kommune, fylkeskommune, Fylkesmannen etc. kan være svært lærerikt. I slike dokumenter henvises det til paragrafer og andre kilder, som argumenter frem mot en konklusjon. Slike vedtak kan hjelpe deg når du selv skal sende høringsuttalelser eller klager og trenger å bygge opp en argumentasjon: Det styrker argumentasjonen din å kunne vise til hvilken lov og hvilken paragraf du mener et vedtak er i strid med eller brudd på. Med lovgrunnlaget i bunn kan du så bygge på med ytterligere argumenter. 

Sak:

St. Maries gate 107 og 109, Sarpsborg. Kommunen gjorde vedtak om dispensasjon fra sentrumsplanen, noe Fylkeskonservator og Fortidsminneforeningen påklaget. Fylkesmannen tok klagen til følge, i en svært grundig og pedagogisk argumentasjon.

Fylkeskonservators klage (pdf)

Fortidsminneforeningens klage (pdf)

Fylkesmannens vedtak om å ta klagen tilfølge (pdf)